DESIGN OG BYGGEKVALITET Størrelse: 9 x 4,7 x 2,45 cm Vekt: 94 gram Form: Kamskjell Snarveistaster: Volum, mp3-spiller/radio Kamera: Ja, over ytre skjerm Uttak: Sony Ericsson propretiær standard Eksternt antenneuttak: Nei Prisklasse: 1500 - 2000 kroner(klasse C) Slik vurderer vi

I en tid der de fleste produsenter gjør alt i sin makt for å gjøre telefonene sine tynne, går Sony Ericsson mot strømmen og lanserer en telefon som definitivt skiller seg ut.

Med utstikkende antenne og en tykkelse på 2,45 cm er det alt annet enn en missemodell Sony Ericsson sender ut i butikkhyllene. W300i er rimelig stor med en høyde på 9 cm og en bredde på 4,7 cm, og du skal ha store lommer for å få plass til telefonen innenfor klærne.

Mye billig plastikk
Selv om W300i kanskje ser rimelig eksklusiv ut på bilder, er realiteten en helt annen. Billig plast og dårlig konstruksjon preger hele telefonen. Faktisk så knaker det i hengslene hver gang du åpner telefonen.

Plastikken, som overdekselet er laget av, er av aller billigste sort. Under hele testperioden mistet vi telefonen i bakken ved kun én anledning. Allikevel kan vi ved testslutt konstantere at telefonen er full i riper og hakk. Materialforskjellen fra det store flertallet av Sony Ericssons resterende telefoner kunne ikke vært større.

Eksperimentelle taster
Til tross for at flere mobilprodusenter har brent seg kraftig på å eksperimentere med tastesettet, har designerne bak Sony Ericsson tydeligvis overvunnet frykten, og spenstet til med runde taster som delvis glir inn i hverandre.

Og ikke så veldig overraskende; løsningen fungerer alt annet enn optimalt. Vi lot flere forsøkspersoner prøve tastene, og tilbakemeldingene var entydige. Det er alt for lett å trykke ned flere taster samtidig, og tastene er for små.

I tillegg er tastene helt flate, og dermed jevnhøye med telefonen. Det betyr at du må være rimelig presis for ikke å komme borti tasten over. Og trykker du for lett på tastene kan du oppleve at telefonen faktisk ikke reagerer.

Det eneste lyspunktet mitt oppi all tasteelendigheten er piltasten, som designerne har tatt seg tid til å lage både stor og romslig.

Vi vil ikke påstå at Sony Ericsson feiler helt med designet på W300i, men det er rimelig opplagt at dårlige taster, billige materialer og en dårlig konstruksjon gjør at dette definitivt ikke er telefonen for moteløver eller SMS-fantaster.

SKJERM OG MENYER Skjerm: TFT, 262 000 farger Oppløsning: 128 x 160 punkter Ytre skjerm: LCD, Svart/hvitt Oppløsning: 101 x 80 punkter OS: Sony Ericsson propretiært Meny: Rutenett Tekst: T9, vanlig skrivemåte Firmware: R9A035 Slik vurderer vi

W300i har en helt ordinær fargeskjerm med oppløsningen på 128 x 160 punkter, og er dermed ikke telefonen for deg som ønsker den som vil ha en stor og skarp skjerm.

Skal du skrive meldinger, ta et par bilder eller kanskje spille noen spill fungerer skjermen ypperlig. Den er ikke for liten, og gjengir farger og kontraster på en god måte.

Ønsker du derimot å ta mye bilder, bruke telefonen som digitalt fotoalbum, se på video eller spille spill med avansert 3D-grafikk, så blir oppløsningnen alt for lav.

Oversiktlige menyer
I og med at W300i er en Walkman-telefon, har den nærmest et helt eget menysystem bare for musikkspilleren. Skal du høre på musikk, legge til nye filer eller søke gjennom albumet trenger du knapt gå ut i hovedmenyen. Walkman-menyene er lette å sette seg inn i og minner veldig om dem du finner på Apples iPod-spillere.

(Klikk for større bilde)

Menysystemet for øvrig er helt likt det vi kjenner fra tidligere Sony Ericsson-telefoner, med et rutenett på tre ikoner i bredden og fire i høyden. Fra hvert ikon ledes du inn i en undermeny, det være meldinger, moro eller nyttefunksjoner.

Førstegangsbrukere vil nok finne menyene ganske lett forståelige, ettersom de også minner veldig om dem på Nokia og Siemens.

Ellers kan det nevnes at menyene er relativt kjappe, og at enkelte funksjoner kan kjøres samtidig, blant annet mp3-spiller, radio, nettleser og Java-programmer.