Test: Sony Ericsson Aino
Frir til mediaelskerne
Aino er telefonen som skal vinne hjertene til mediaelskerne. Men får du nok for pengene?
Multimedia:
Medieformater: MP3/AAC/MP4
FM-Radio: Ja, RDS
Trådløs stereo (A2DP): Ja
Medieutganger: Sony Ericssons egen
Javastøtte: MIDP 1.0, MIDP 2.0
Spill og underholdning: Track ID, Crazy Penguin, Quadrapop, Facebook, 60 filmer via Play Now, DLNA
Kameraoppløsning: 8,1 megapiksler
Autofokus: Ja
Zoom: Ja, digital
Blits eller fotolys: LED-blits
Videopptak: Ja
Annet: Selvutløser, makromodus, ansiktsgjenkjenning
Kort sagt:
– A2DP for trådløse hodesett
– Funksjonell ladekrybbe
– God lyd i høyttaleren
– Tilgang til 60 gratis filmer
– Begrensede muliheter i mediemenyene
– Veldig tregt kamera
Underholdning står i fokus hos Aino, selv om telefonen ikke har Sony Ericssons Walkman-stempel.
Egne mediemenyer
I tillegg til de vanlige mediemenyene, har Aino et sett egne mediemenyer du bruker når telefonen er sammenslått. Her er det tommelen som gjelder, og alle operasjoner gjøres ved å berøre skjermen.
Menyene er stilrene og oversiktlig, og består kort fortalt av en rekke med ikoner for henholdsvis fotoapparat, galleri, musikkspiller, videospiller og radio.
Hver enkelt medieavdeling er en fryd for øyet, og det er enkelt å bla seg gjennom bilder, videoklipp, spillelister og radiokanaler.
Få muligheter
Likevel føler vi at Aino kommer litt til kort. For eksempel kan du ikke justere lydbildet via mediemenyene. Vil du for eksempel ha mer bass, må du åpne telefonen og gå inn via de vanlige musikkinstillingene. Dette er unødvendig tungvint.
Du kan heller ikke lagre nye radiokanaler via mediemenyene, dette må du gjøre på forhånd i de vanlige radioinstillingene.
Aino kommer med støtte for DLNA, som innebærer at telefonen kan kommunisere med andre DLNA-enheter via Wi-fi. Dette kan for eksempel være en mediasenter-PC som du har koblet til TV-en din. Når enhetene er koblet sammen, kan du for eksempel utveksle bilder, musikk og annen media.
God høyttalerlyd!
Lyden i Ainos musikkspiller er overraskende god. Telefonen fungerer fint på bordet som husradio eller i parken en sommerdag du vil ha med musikken ut.
Lyden kan tidvis ha et snev av metallisk klang, men dette er så lite at vi ikke ser noen grunn til å klage på det. Høyttaleren gir deg et fyldig og behagelig lydbilde, både ved musikk- og radiolytting.
Trådløst håndfrisett
I esken følger det med et trådløst håndfrisett som du kan koble til via Bluetooth. I håndfrisettet er det vanlig lydutgang, slik at du kan koble på ditt eget hodesett om du vil.
Håndfrisettet har knapper for å velge forrige eller neste sang, starte eller stoppe musikken, samt justere volumet. En skjerm har Sony Ericsson også fått plass. Denne viser imidlertid ikke annet enn farger i ulike varianter, som skal indikere hvilket volumet og kontakten med telefonen.
Men hvorfor kan vi ikke få se hvilken sang vi spiller? Det ville da være mye nyttigere.
Lyden i håndfrisettet er ok, men lider som de fleste andre håndfrisett av et litt tynt og metallisk preg. Proppene sitter godt i øret og stenger ut det meste av lyd utenfra.
Egen ladekrybbe
I esken til Aino følger også en ladekrybbe, med plass til både telefonen og håndfrisettet. Bak på krybben er det plass til både ladekabel og datakabel. Du kan altså overføre musikk og annet til telefonen mens den lader i krybben. Vil du se film på telefonen, fungerer krybben også som mobilstativ.
Facebook i hvilemodus
Det er ikke mange spill og ekstraprogrammer som følger med Aino, men det ene programmet, Facebook, kan likevel gi glede til de som bruker tjenesten. Du kan nemlig la Facebook surre og gå i telefonens hvilemodus, slik at du alltid har oversikt over hva vennene dine gjør.
Vi har skrevet mer om Facebook i hvilemodus i testen av Sony Ericssons Naite.
60 gratis filmer
En av de største rosinene i pølsa med Aino, er muligheten for å se hele seksti filmer på ett år. Dette gjør du via Sony Ericssons mediatjeneste Play Now, som du finner installert på telefonen. Filmene er gratis.
Aino har et åtte megapikslers kamera. Dette har også autofokus, makromodus, ansiktsgjenkjenning, selvutløser og LED-blits. I teorien er alt som det bør være på en mobil til rundt 3000 kroner. Dessverre synes vi ikke du får det du fortjener for å punge ut såpass mye på en telefon.
Bildene er veldig blasse i de fleste lysforhold. Fargegjengivelsen er heller ikke helt god, og en del av bildene har et svakt grønnskjær.
Som grafen over viser, er Aino svært god på detaljgjengivelse i bildene. I realiteten kan vi imidlertid ikke se noe stort argument for å kjøpe telefonen i dette, da optikken generelt gjør bildene forholdsvis dårlige.
Guide: Ta bilder med mobiltelefonen din »
Mens vi venter...
Du bør virkelig ikke ha det travelt når du tar bilder med Aino. Fra du aktiverer kameraet og til du kan ta det første bildet, går det fire sekunder. Og fra du har knipset og til telefonen har lagret bildet, går det åtte sekunder. Dette er kort og godt skandaløst tregt til å være en telefon i denne prisklassen, som i tillegg har fokus på media.