Forestill deg at du plutselig får en tekstmelding hvor kjæresten din forteller at han eller hun har vært i en ulykke og ligger på sykehus. Din første innskytelse ville antakelig være å slippe alt du har i hendene og komme deg til sykehuset. Når du så kommer frem til sykehuset, viser det seg at kjæresten din ikke er der, selv om du står med beviset i hånden.

Liknende situasjoner skjer stadig oftere verden over, og kalles SMS-spoofing, eller SMS-forfalskning om du vil. SMS-spoofing innebærer at noen andre sender ut tekstmeldinger hvor de gir seg ut for å være andre enn seg selv.

Ved hjelp av nettbasert PC-programvare kan kriminelle sende deg tekstmeldinger fra andres mobilnummer uten en gang å ha vært i nærheten av noen av telefonene. I følge India Times skal det heller ikke være mulig for mobiloperatørene å oppdage at tekstmeldingene er sendt fra en falsk avsender.

I et indisk eksperiment ble det sendt ut falske tekstmeldinger til mobilbrukere i hele verden. Mottakerne brukte alle sine mobiltelefoner i GSM-nettet, som er det samme mobilnettet vi har her i Norge og resten av Europa.

Lurer de kriminelle
Et verktøy som dette har imidlertid ikke bare negative konsekvenser. Selv om potensialet for misbruk er enormt, kan også lovens lange arm selv benytte seg av systemet for å få has på de kriminelle. Ved å sende tekstmeldinger til for eksempel terrorister eller narkotikalangere, kan politiet vinne de kriminelles tillit ved å lure de til å tro at de egentlig får tekstmeldinger fra sine medsammensvorne.

Foreløpig finnes det ingen metode for å beskytte seg mot slike falske tekstmeldinger. Det beste er å dobbeltsjekke mistenkelige meldinger ved å ringe opp nummeret meldingen kom fra.

For omtrent et år siden omtalte vi for øvrig en norsk tjeneste, PunkSMS, her i Amobil. Denne tjenesten lar deg sende falske tekstmeldinger i andres navn. Dette satte verken Telenor eller Netcom særlig pris på, og forsøke å få stoppet tjenesten.

(Kilder: India Times)