Side 1: Innledning

Du har kanskje hørt om det før. Ivrige forskere som fabulerer om at vi alle en dag kommer til å bli små elektroniske informasjonssentraler, enten vi vil eller ikke. Vi vil fungere som våre egne livs databaser, både på godt og vondt.

Fremtiden er her allerede, i form av såkalt RFID, eller Radio Frequency Identification. Dette er radiobrikker som er i stand til å sende ut informasjon. Mens noen er på størrelse med datamaskiner, er andre så små at du knapt kan se de. Allerede siden andre verdenskrig har denne teknologien vært i bruk. Det er imidlertid ikke før de siste ti årene at RFID har fått skikkelig vind i seilene og produksjoner i større skala har blitt en realitet.

RFID virker ved første øyekast både enkelt og praktisk. Ved hjelp av små strategisk plasserte databrikker vil butikker, sykehus og andre kunne sende og motta informasjon om alt fra våre shoppingvaner, vårt pengeforbruk, rulleblad og vår helsetilstand. Ett av resultatene er at du om noen år antakelig kan ta med deg varene rett ut av butikken uten å måtte gå igjennom kassa først.

Noe av dette ligger selvfølgelig noen år frem i tid. Men utviklingen av RFID har allerede kommet et godt stykke på vei de siste årene, og vi vil få se mye mer av teknologien i årene som kommer.

Ny teknologi blir alltid møtt av både entusiasme og skepsis. Dette er helt naturlig, siden teknologien som regel stiller krav til vår tilpasningsdyktighet.

Vi har tatt en nærmere titt på RFID og dens muligheter og begrensninger, for å finne svar på noen av spørsmålene knyttet til de nye radiobrikkene.

Side 2: Teknologien

Teknologien

Et RFID-system har flere komponenter. Dette innebærer som regel brikker, lesere og tjenere, samt mellomvare og programvare.

En RFID-brikke er en liten enhet som inneholder antenner for å sende og motta radiosignaler fra lesere og sendere. Brikkene kan festes både på utsiden og innsiden av den enheten den bærer informasjon om.

Det finnes mange forskjellige RFID-brikker, men vi deler de hovedsaklig inn i to kategorier, nemlig aktive og passive brikker.

Passive brikker
Passive RFID-brikker har ingen egen strømforsyning, og er konstruert kun for å sende ut informasjon til mottakere i nærområdet. For at disse skal fungere, utnytter de den lille mengden strøm som sendes gjennom radiosignalet i det en leser eller mottaker kontakter brikken.

De passive brikkenes lave strømforbruk gjør at det sjelden er mer enn et ID-nummer som sendes over eteren til mottakeren. Til gjengjeld gjør den enkle funksjonen til brikkene at de kan lages svært små. I januar i år lanserte Smartcode, et av verdens ledende selskaper innen utvikling av RFID-teknologi, en brikke med målene 0,4 x 0,4 millimeter. Dette tilsvarer omtrent et sandkorn.

Passive brikker har naturlig nok en avstandsbegrensning. De fleste brikkene kan sende informasjon over avstander på mellom ti millimeter og seks meter

Aktive brikker
Aktive RFID-brikker innehar en egen strømforsyning, og er derfor en del større enn passive brikker. De minste RFID-brikkene av det aktive slaget er på størrelse med mynter. Siden de har egen strømforsyning kan de både overføre mer informasjon, og ikke minst overføre den over lengre avstander.

Mange av de aktive brikkene som har vært laget til nå kan sende og motta informasjon i en radius på opptil 10 meter. Batteritiden til en brikke kan vare hele ti år.

Det har ikke vært særlig vanlig å bruke aktive brikker til nå. De fleste RFID-brikkene i verden er tvert i mot passive, blant annet fordi de er så mye mindre og billigere å lage. I fjor var gjennomsnittsprisen på en passiv RFID-brikke 2,50 kroner. Analysebyråene Gartner og Forrester er imidlertid enige om at det bør være mulig å oppnå en pris på 60 øre per brikke innen seks til åtte år.

En annen grunn til at de fleste brikkene fortsatt er passive, er at man har hatt vanskeligheter med å få de aktive brikkene til å fungere i omgivelser som vann og metall. Radiosignalene fra brikkene klarer nemlig ikke å trenge gjennom faste eller flytende materialer.

Side 3: Mulighetene

Mulighetene

Så hva kan egentlig RFID brukes til? I praksis kan vi si at teknologien er en videreutvikling av dagens strekkodesystem. Fordelen med RFID er at den er mye mindre sårbar, siden man ikke kan forandre på koden som er lagret. Hvis en strekkode skulle bli skadet, vil den ikke kunne leses, og må tastes inn manuelt. Det er ingen heksekunst å se at slikt ekstraarbeid tar opp mye ekstra tid.

Hvordan kan så RFID forenkle vår hverdag? Det de fleste RFID-brikkene har til felles er at de som oftest inneholder informasjon om den enheten de er festet til. På et varelager kan brikker for eksempel plasseres på varer og paller. Med en leser strategisk plassert ved utgangen, holdes varebeholdningen automatisk oppdatert til en hver tid, uten at pakker må registreres hver for seg.

I tillegg til at systemet registrerer når varen sjekkes ut, kan RFID ta begrepet pakkesporing til et helt nytt nivå. Med lesere plassert langs veiene, blir det mulig å spore en pakke minutt for minutt frem til destinasjonen.

Smarte klær
Selv om RFID ennå ikke har blitt dagligdags, finnes det allerede en del bedrifter som har tatt teknologien til sitt hjerte. I motekjeden Pradas butikker bærer hvert eneste klesplagg en RFID-brikke. Brikken inneholder informasjon om blant annet plaggets størrelse, stoffsammensetning og matchende plagg. i tillegg til informasjon om det enkelte plagget, inneholder alle brikkene oppdatert informasjon om plaggets lagerstatus. På den måten kan betjeningen bruke mer tid på kundene og mindre tid på på lageret for å lete etter riktig størrelse.

Butikkens kunder får også hvert sitt individuelle kundekort som inneholder en unik RFID-brikke. I brikken ligger informasjon om kunden lagret, samt en oversikt over hvilke typer plagg og varer kunden liker best. På denne måten vil de ansatte kjenne kunden ved navn, og være i stand til å fortelle om nye plagg som kunne passe kundens smak. Prada-butikkenes prøverom inneholder også RFID-lesere. Når kunden tar med et plagg inn i prøverommet, vil informasjonen om plagget lyse opp på rommets vegger.

Klesskjeden The Gap har også tatt i bruk RFID for å gjøre handleopplevelsen mer personlig for sine kunder. Passive brikker festes i klesplaggene, og registreres sammen med kredittkortet du benyttet da du handlet i butikken. Kunder som kommer tilbake til butikken blir gjenkjent ved navn. Slike metoder gjør det mulig å tilpasse handleturen til den enkelte kunde. Dynamiske reklameplakater plassert inne i butikken kan presentere reklame for de produktene den enkelte kunde foretrekker.

På norske veier får du også møte RFID-teknologien hver gang du kjører forbi bomstasjoner. De senere årene har bomstasjonene blitt automatisert, slik at du kan kjøre rett igjennom, mens RFID-leseren ved bomstasjonen leser av informasjonen RFID-brikken i den såkalte Q-free-brikken som er festet til frontruten i bilen din. Beløpet blir derettet belastet ditt abonnement.

I Oslo har Nye Deichmanske Bibliotek også tatt i bruk RFID. Biblioteket har merket 850 000 bøker med RFID-brikker. Systemet gjør lånerne selvbetjente, slik at de ansatte kan fokusere på andre arbeidsoppgaver. Også bøker som ikke er til utlån er merket med RFID-brikker, slik at en alarm går av om noen skulle forsøke å snike med seg bøkene ut av biblioteket.

Stadig flere biler selges med RFID-brikker integrert i nøklene. Biler med en slik startsperre lar seg ikke starte uten at en nøkkel med riktig RFID-brikke settes i tenningen.

Det at passive RFID-brikker er så små gjør det også mulig å klistre dem på ark, noe noe bedrifter bruker når de skal håndterer store mengder dokumenter.

Under huden
Det er ikke bare gjenstander som kan som kan utstyres med RFID- brikker. Brikkenes minimale størrelse gjør det mulig å ha disse under huden både for mennesker og dyr. Bildet til høyre viser en kapsel med en RFID-brikke i, designet til å ha under huden. I USA har allerede noen sykehus gitt sine pasienter tilbud om å ha sin identifikasjon lagret i en RFID-brikke under huden. Ved å lese av pasientens brikke, får legen pasientens sykejournal rett opp på dataskjermen sin.

På en skole i Osaka i Japan, merkes alle barna med RFID-brikker. Dette er på grunn av sikkerhetshensyn, og en alarm varsler skolen hvis noen av elevene beveger seg utenfor skolens område. Et slikt merkesystem kan også være svært nyttig i fengsler, hvor fanger som rømmer kan utgjøre en fare både for seg selv og andre.

Denne uken innførte Justisdepartementet biometriske pass her i Norge. Dette innebærer at nye norske pass inneholder en RFID-brikke hvor unik informasjon om eierens ansiktsmønster og fingeravtrykk ligger lagret.

RFID er heller ikke et ukjent begrep for mobilprodusentene. Som tilbehør til Nokias 5140 kan du få to ekstra Xpress-deksler med innebygde RFID-lesere. Med i Nokia Mobile RFID Kit, som pakken heter, får du også med 20 brikker samt nødvendig programvare.

Dette kan blant annet brukes til reklameplakater, som automatisk sender SMS til mobiltelefoner som kommer i nærheten av plakaten. Det kan også brukes til å hente informasjon fra mobiltelefoner som passerer forbi.

RFID kan hjelpe oss å holde oss oppdatert de mange områdene av utvikling her i verden, ved innsamling av statistiske data. Ved at informasjon sendes via RFID-brikker og videre til sentrale tjenere som samler og organiserer dataene, kan det automatisk utarbeides statistikk som kan hjelpe oss i å forstå både fortiden, nåtiden og fremtiden.

Dette er bare noen av de mange bruksomrÃ¥dene til RFID. Teknologien byr pÃ¥ et utall muligheter, og vil gjøre hverdagen vÃ¥r enklere og deler av næringslivet mye mer effektivt enn det er i dag. Det skal ikke mye til for å se at radiobaserte løsninger gjør at man sparer både tid og penger.

Side 4: Utfordringene

Utfordringene

I innledningen nevnte vi at mennesker har en instinktiv skepsis til det meste nytt, også ny teknologi. Selv om det fortsatt er noen år til vi vil kunne se spor av RFID-teknologi i alle deler av samfunnet, er det allerede noen sider ved utviklingen som er under heftig debatt.

Den kanskje viktigste debatten handler om personvern og retten til selv å bestemme hvor mye personlig informasjon som skal være tilgjengelig for andre. Mange mennesker setter personvern svært høyt, og vil kjempe lenge for å få bevare privatlivets fred i informasjonssamfunnet.

Er det greit at den lokale matvarebutikken på hjørnet vet akkurat hva vi handler og hvor ofte vi handler det? Kan vi akseptere at passene vÃ¥re sender ut radiosignaler som avslører informasjon om fingeravtrykkene og ansiktsmønstrene vÃ¥re? Dette er bare et par spørsmål i en lang rekke med problemstillinger som vi blir nødt til å forholde oss til i årene som kommer, og kritikerne er allerede mange.

Datatilsynet har uttrykt sin skepsis til de nye norske passene. Stridsspørsmålet er i følge Digi.no om hvorvidt de biometriske dataene som ligger i passets RFID-brikke skal krypteres eller ikke. Hvis de ikke krypteres, vil det være mye lettere for uvedkomne å få tak i og misbruke informasjonen i brikken, noe Datatilsynet anser som et brudd på Personvernloven.

Storebror ser deg
De færreste av oss har problemer med å signere dokumenter eller betale med kort i butikken. Forskjellen mellom slike identifiseringsmetoder og RFID, er at RFID-brikker kan leses av uten at eieren er klar over det.

Kritikeren Declan McCullagh ser de positive mulighetene med RFID, men også de negative. Han skriver på nettstedet News.com at han frykter et 'storebror ser deg'-samfunn, hvor alle varer som koster mer enn en sjokoladeplate har RFID-brikker festet til seg. Han liker ikke tanken på at noen skal ha muligheten til å spore oss ved å se på hvor dagligvarene våre ender opp etter handleturen, og råder oss til ikke Ã¥ stole blindt på sikkerheten til nye teknologier som RFID.

Til syvende og sist er spørsmålet om hvor mye man er villig til å ofre for å ta del i nye teknologiske fremskritt som RFID, opp til hver enkelt å finne et svar på. Forhåpentligvis vil man alltid ha muligheten til selv å velge hvor nært man vil slippe RFID-teknologien inn på livet. Nye teknologier som RFID skal jo tross alt bringe fremskritt og mer frihet, ikke tilbakesteg og totalitære tendenser.

En annen utfordring knyttet til implementeringen av RFID, er det fysiske miljøet vi lever i. For at RFID skal kunne gjøre samfunnet mer effektivt i stedet for mer komplisert, kreves det først og fremst RFID-standarder. Produsenter av RFID-utstyr må bli enige seg imellom om hvilke teknologier og metoder som skal benyttes i utviklingen.

Det er enda for tidlig å si hvor mye eller lite vi kommer til å få se av RFID-teknologien i hverdagen, men det er ingen tvil om at det vil bli mer. Det er heller ingen tvil om at RFID vil hjelpe til å gjøre samfunnet mer dynamisk, og skape rom for en større grad av fleksibilitet enn det som har vært mulig til nÃ¥.

(Kilder: News, Wikipedia, Digi, Computerworld, Prada, Q-free, Teknologirådet)