Utfordringene

I innledningen nevnte vi at mennesker har en instinktiv skepsis til det meste nytt, også ny teknologi. Selv om det fortsatt er noen år til vi vil kunne se spor av RFID-teknologi i alle deler av samfunnet, er det allerede noen sider ved utviklingen som er under heftig debatt.

Den kanskje viktigste debatten handler om personvern og retten til selv å bestemme hvor mye personlig informasjon som skal være tilgjengelig for andre. Mange mennesker setter personvern svært høyt, og vil kjempe lenge for å få bevare privatlivets fred i informasjonssamfunnet.

Er det greit at den lokale matvarebutikken på hjørnet vet akkurat hva vi handler og hvor ofte vi handler det? Kan vi akseptere at passene vÃ¥re sender ut radiosignaler som avslører informasjon om fingeravtrykkene og ansiktsmønstrene vÃ¥re? Dette er bare et par spørsmål i en lang rekke med problemstillinger som vi blir nødt til å forholde oss til i årene som kommer, og kritikerne er allerede mange.

Datatilsynet har uttrykt sin skepsis til de nye norske passene. Stridsspørsmålet er i følge Digi.no om hvorvidt de biometriske dataene som ligger i passets RFID-brikke skal krypteres eller ikke. Hvis de ikke krypteres, vil det være mye lettere for uvedkomne å få tak i og misbruke informasjonen i brikken, noe Datatilsynet anser som et brudd på Personvernloven.

Storebror ser deg
De færreste av oss har problemer med å signere dokumenter eller betale med kort i butikken. Forskjellen mellom slike identifiseringsmetoder og RFID, er at RFID-brikker kan leses av uten at eieren er klar over det.

Kritikeren Declan McCullagh ser de positive mulighetene med RFID, men også de negative. Han skriver på nettstedet News.com at han frykter et 'storebror ser deg'-samfunn, hvor alle varer som koster mer enn en sjokoladeplate har RFID-brikker festet til seg. Han liker ikke tanken på at noen skal ha muligheten til å spore oss ved å se på hvor dagligvarene våre ender opp etter handleturen, og råder oss til ikke Ã¥ stole blindt på sikkerheten til nye teknologier som RFID.

Til syvende og sist er spørsmålet om hvor mye man er villig til å ofre for å ta del i nye teknologiske fremskritt som RFID, opp til hver enkelt å finne et svar på. Forhåpentligvis vil man alltid ha muligheten til selv å velge hvor nært man vil slippe RFID-teknologien inn på livet. Nye teknologier som RFID skal jo tross alt bringe fremskritt og mer frihet, ikke tilbakesteg og totalitære tendenser.

En annen utfordring knyttet til implementeringen av RFID, er det fysiske miljøet vi lever i. For at RFID skal kunne gjøre samfunnet mer effektivt i stedet for mer komplisert, kreves det først og fremst RFID-standarder. Produsenter av RFID-utstyr må bli enige seg imellom om hvilke teknologier og metoder som skal benyttes i utviklingen.

Det er enda for tidlig å si hvor mye eller lite vi kommer til å få se av RFID-teknologien i hverdagen, men det er ingen tvil om at det vil bli mer. Det er heller ingen tvil om at RFID vil hjelpe til å gjøre samfunnet mer dynamisk, og skape rom for en større grad av fleksibilitet enn det som har vært mulig til nÃ¥.

(Kilder: News, Wikipedia, Digi, Computerworld, Prada, Q-free, Teknologirådet)