Med etternavnet Xpressmusic er 5800 en del av underholdningsmobilserien til Nokia. Og det er virkelig underholdning som er denne telefonens sterkeste kort.

Det finnes ingen andre Nokia-telefoner som kan by på en like lekker skjerm som 5800 gjør, og akkurat det gjør telefonen godt egnet til video.

God til video

Nå er det riktignok ingen fordel at den ikke kan vise Divx eller andre populære videoformater uten videre. Men med et gratis videokonverteringsprogram på PC-en kan du konvertere videoene dine til MP4-formatet rimelig raskt.

Vi benyttet programmet Free Video Converter, og konverterte til MPEG-4 i 640 x 368 piksler med 30 bilder per sekund og en bitrate på 1 Mbps. Dette spiller telefonen av helt strålende, og gjør videotitting til en glede.

Det er ingen plagsom hakking eller andre artifakter når vi ser på video, så alt i alt er dette meget bra.

Sett telefonen på stativ

Med i esken følger det, i alle fall på vårt eksemplar, med et lite stativ du kan sette telefonen i når du skal se video. Det kan til og med festes til telefonen med en liten snor, slik at du alltid har det med deg. Det er praktisk, men kanskje ikke like praktisk som på Nokia N96, hvor en liten fot er innebygget i selve dekselet.

Musikk spiller også en sentral rolle på telefonen. Du får plass til en god slump musikk på det medfølgende minnekortet på 8 GB, og musikken organiseres i et oversiktlig musikkbibliotek. Om du har mange låter er det mulig å fritekstsøke i biblioteket.

Avspillingsvinduet viser deg albumomslag dersom dette er lastet inn, en fremdriftsindikator du kan bruke til å hoppe i sporet med, tittel og artist, og kontroller for å styre musikken.

Justeringsmuligheter

5800 har også en rimelig omfangsrik 8-bånds lydutjevner som du kan finjustere etter eget ønske. Det er også egne valg for bassforsterking og stereoutvidelse – To valg som etter vår oppfatning bare forsøpler lyden, men det kan tenkes at noen setter pris på muligheten.

Alle undervalgene i musikkspilleren skjuler seg under en egen meny. Her kan du stille tilfeldig avspilling, gjentakelse og annet. Vi skulle kanskje ønske at funksjoner som tilfeldig avspilling og lydutjevner var tilgjengelig rett på avspillervinduet, men dette blir småplukk.

Som nevnt på første side savner vi fysiske musikkontroller på utsiden av telefonen. Om du ikke bruker den medfølgende fjernkontrollen må du plukke telefonen ut av lomma og skru av tastelåsen for å justere lydstyrken eller skifte spor.

Fjernkontrollen gjør jobben, men den gir deg 75 cm ekstra meter kabel i lomma. Vi skulle likt å se Nokia gjøre det samme som Sony Ericsson gjør på sine Walkman-telefoner, hvor du kan bruke volumtasten til å justere lyd og skifte spor selv med tastelåsen aktivert. Men også dette blir plukk.

For å hente frem musikkspilleren bruker du Xpressmusic-tasten over skjermen. Denne kan du også bruke til å hoppe til nettleseren, videospilleren, bildegalleriet og internettjenester som Flickr og Ovi.

Kjempelyd

Det vi er aller mest fornøyde med er lydkvaliteten i musikkspilleren. Om du er på jakt etter en musikkspiller som kan levere mye punch blir du neppe misfornøyd med 5800. Mange telefoner og MP3-spillere klarer ikke å levere annet enn skurring i bassregisteret når du aktiverer en lydutjevnerinnstilling som fremhever bass. 5800 gjør dette uten problemer.

Noe av forklaringen kan kanskje være at telefonen ikke leverer voldsomt høy lyd. Vi brukte både øreplugger og lukkede hodesett, og var ikke spesielt plaget av lav lyd. For all del: Er det øresus du er på jakt etter, så klarer du nok å pådra deg dette om du spiller på full styrke over lengre tid. Men om du liker å skru den ene låta ekstra høyt blir du kanskje skuffet.

Lyden er luftig, og vi plages ikke av at det er vanskelig å skille instrumenter fra hverandre så lenge kvaliteten på musikkfilene er god. Dette er rett og slett behagelig å høre på, og vi noterer et stort pluss i margen.

Vi skyter inn at vi ikke har prøvd 5800 med et skikkelig entusiasthodesett, men "vanlige" sett som Koss Portapro, Sennheiser PX200 og Sony Ericsson HPM-75.

Hva? Innebygget godlyd?

Noe vi vanligvis ikke bruker noe særlig tid på er telefonens innebygde høyttaler. 5800 er et unntak. Stereohøyttalerne på telefonen er noe Nokia brukte energi på å skryte over da de lanserte telefonen. Og vi er enige i at dette er noe av det beste vi har hørt på en mobil noen gang.

Du kan ikke erstatte et stereoanlegg med 5800, men høyttalerne gir faktisk fra seg overraskende god lyd. Den spiller høyt uten at det blir altfor mye skurring og det er mer enn antydning til bass. Så hvis det skulle knipe kan du faktisk høre på musikk over høyttalerne.

Radio

Utover musikkspiller og video har 5800 innebygget FM-radio med RDS. Dette gjør at du kan se hvilken stasjon du hører på. Du finner også en podkastklient i musikkmenyen. Denne gir deg oversikt over podkaster å laste ned. Nokias musikkbutikk er det også snarvei til, men denne er ikke lansert i Norge.

Det følger et par spill med telefonen. Bounce Touch går ut på å styre en liten fyr som er en ball rundt i en verden med hindringer. Her peker du i den retningen du vil styre. Det andre spillet er bilspillet Global Race Raging Thunder. Her styrer du en bil ved å bruke bevegelsessensoren i telefonen og ved å trykke på skjermen.

Hakk hakk hakk

Begge spillene kunne sikkert vært artige hadde det ikke vært for at de faktisk hakker ganske betydelig. Så her er en oppfordring til Nokia: Om dere skal legge inn spill på telefonen, vær vennlige å påse at de faktisk kan kjøres skikkelig.

Av andre nyheter i underholdningskategorien finner vi et bildegalleri. Bildene dine organsieres i et rutenett, og når du viser bilder i full skjerm kan du dra fingeren over det for å bla deg videre.Trykker du en gang på bildet får du opp valg for å zoome, sende og vise i lysbildeshow.

Du kan også redigere bildene ved å justere lysstyrke, fjerne røde øyne, beskjære og annet.

Tre skuffende megapiksler

Nokia har funnet frem et kamera på tre megapiksler til 5800. Og at megapiksler betyr lite i den store sammenhengen er veldig tydelig akkurat her.

Det sliter med at farger som regel blir feil og av og til glir inn i hverandre, at det er voldsomt mye støy i bildet spesielt i dårlig lys – selv når kameralyset er aktivert – og at resultatet uansett blir ganske så blasst selv i dagslys. Greit nok, så er det ikke perfekt lys utendørs nå om vinteren, men vi forventer at et kamera skal kunne ta greie bilder oftere enn når solen står midt på en skyfri himmel en sommerdag ved ekvator.

Enkelt i bruk

Noe positivt er det å si. Kameraet starter ganske raskt, vanligvis på under tre sekunder, og autofokusen er også kjapp. Trykkskjermen åpner også for veldig brukervennlige kameramenyer. Du kan for eksempel stille motivmodus, selvutløser, fargetone, hvitbalanse, ISO, skarphet og annet med to trykk på skjermen.

Video kan også tas opp i VGA-oppløsning, eller du kan velge bredskjermsoppløsning om du heller ønsker det. Det er ikke hakking i videoene, og du kan gjøre opptak med fotolyset aktivert. I dårlig lys lider videoene mye samme skjeble som bildene. Mye støy og merkelige farger.

Alt i alt er dette ett av de kjipeste kameraene vi har vært borti på lang tid. Vi tipper at den godeste Carl Zeiss roterer i graven når navnet hans står trykket under kameraet på baksiden. Masse tydelig støy i bilder tatt på dagtid under skyfri himmel er rett og slett ikke akseptabelt.

Bilder tatt i morgentimene. Merk at blåfargen på juletrærne glir helt ut. Til høyre er et oversiktsbilde med mye støy.

To mer heldige resultater tatt før soloppgang. Begge bygningene er forholdsvis godt opplyste.

Bilder tatt midt på dagen. En del bedre resultat, men fortsatt synlig støy og spor etter hard oppskarping i de mørke partiene.

Bilder tatt i dagslys omtrent på samme tidspunkt, men på forskjellige dager. Lyse partier blir utbrent, og hard oppskarping gjør at mange detaljer forsvinner.