Test: Nokia 5320 Xpressmusic
Musikalsk havari
Nokias nye forsøk på å kjøre seift kræsjer allerede i første sving.
Side 1: Design og skjerm
Nokia 5320 er Nokias nye billigalternativ for deg som ønsker en dedikert musikkmobil. Smykket med Xpressmusic-status og det meste du kan få av musikkfunksjonalitet koster telefonen allikevel bare rundt 1900 kroner,
Nokia 5230:
Størrelse: 10,8 x 4,6 x 1,5 cm
Vekt: 90 gram
Skjerm: To tommer
Snarveistaster: Kamera, volum, musikk.
Uttak: USB, lader, 3,5 mm
Kortplass: Micro-SD
Eksternt antenne-uttak: Nei
Menysystem: Nokia S60
Meny: Rutenett, liste, hestesko, V-formasjon
Skjerm: TFT, 16,7 millioner farger, 240 x 320 punkter
Firmware: RM-409
Pris: 1900 kroner
Kort sagt:
– Rask og responsiv
– Forbedrete S60-menyer
– Fremstår som billig og kjedelig
– Klumpete design
– For små menytaster og piltast
Billig
Det som ofte er en negativ ting med slike "supertilbud" er at det også synes. 5320 er på ingen måte noen lekker telefon, og utstråler snarere en aura av plastikk og billigkroken hos Ikea . Både fremsiden og baksiden er laget uten unntak i plastikk, og mens "pianolakk" ofte kan være med å gjøre en telefon mer eksklusiv, har det motsatt effekt på 5320. Her ser du bare enda tydeligere at det er plastikk tvers gjennom, uten noe som helst snev av metall.
Uansett hvor glanset og fargerik du gjør en teletubbie eller badeand - det er fortsatt det samme.
Det spenstigste designavdelingen i Nokia har fått til er å forme tastesettet som en "X", mest sannsynlig på grunn av navnet, uten at dette imponerer noe særlig.
5320 er ikke stygg, den virker bare alt for billig. Selv for en telefon til rett under 2000 kroner.
Klumpete
I vår tid med stadig tynnere telefoner fremstår 5320 attpåtil som ganske klumpete. Greit nok, en tykkelse på 1,5 cm er ikke noe å klage over. Men når stadig flere telefoner passerer under 1 cm-grensen, så blir selv 1,5 cm mye i sammenligning.
Men for å ikke male fanden på veggen, 5320 ser helt normal ut og har en grei design i forhold til pris for funksjonalitet. Men ikke forvent noe øredøvende "Wow!" når du drar telefonen opp av lommen.
Ser vi på det praktiske er saken med en gang en annen. 5320 er nemlig nettopp det, praktisk. Nokia har utstyrt telefonen med USB-utgang i bunn i tillegg til 3,5 mm lyd-utgang for bruk med ordinære hodesett og strømkontankt. USB-kontakten kan ikke lade.
Talltastene er også greie. Om noe grunne, så er de i alle fall store og gir god motstand når du trykker. Å skrive en melding er ingen sak, ei heller å spille eller taste et nummer. Musikktastene føyer seg i samme rekke, men er både praktiske og lett tilgjengelig for brukeren.
Den store feilen med hele designet befinner seg på siden av piltasten, mellom ringe- og menytastene. Menytasten og slettetasten er nemlig så inneklemt at du omtrent må bruke synål for å treffe den uten å klemme ned alt rundt. Og siden alt rundt faktisk er både ringeknapp og bekreftelsestast betyr det at du raskt holder på med noe helt annet enn det du egentlig planla. Det hjelper heller ikke at styrepinnen er trang og fort kan få deg til å trykke feil.
Lite gjennomtenkt, enkelt og greit.
Smarttelefon for dummies
Skjermen på 5320 er akkurat passe stor. To tommer duger ikke særlig til Ringenes Herre-maraton, men fungerer greit til spill, bildevisning og telefonbruk. Oppløsningen på 240 x 320 punkter er helt standard, og verken noe å juble eller gråte for.
5320 kommer med Nokias S60-system, som til tross for å by på avansert funksjonalitet, er svært enkelt å bruke. Her kan du kjøre flere programmer samtidig, kjøre tyngre mobilprogrammer samt tilpasse menyene til egne behov.
Ulikt tidligere smarttelefoner trenger du ikke doktorgrad i forståelse av digitale grensesnitt for å bruke 5320. Nokia har jobbet mye med å tone ned nerdepreget over S60 og 5320 er utstyrt med en ny utgave av S60 kalt feature pack 2 som er enklere, med mer logiske samlebetegnelser og færre hovedmenyvalg. S60 minner med det etterhvert veldig om S40, som alle enklere Nokia-telefoner er utstyrt med.
Tilpasset musikk
Nok et eksempel på akkurat dette er at 5320 har forenklet snarveismeny tilpasset musikkbruk. Når du tar i bruk telefonen for første gang har denne fire valg: Musikkspiller, søk, internett og mediegalleri. Vanligvis er valgene langt flere og du kan velge dem selv. Med den nye menyen kan du ikke velge funksjoner selv. Det kan du kun dersom du velger å vise menyen på gammel måte.
Nokia har gjennomført en langt større oppgradering på oppgavebehandleren. Mens denne før åpnet seg ved å holde inne meny-knappen lenge, er denne nå blitt eget valg på alle undermenyer. "Vis åpne programmer" gir deg raskt oversikt over hvilke programmer som ligger skjult i bakgrunnen, og dersom telefonen er mistenkelig treg, finner du nok mest sannsynlig en drøss med programmer her.
En siste markant oppgradering er at Nokia har fjernet muligheten til å lage egne MMS-meldinger. Frykt ikke, 5320 støtter MMS. Men nå velger du istedet bare å legge til et bilde eller lyd i en ordinær melding, og vips har du en MMS.
Animerte overganger
Sist kan det også nevnes at du har langt flere visuelle effektendringsmuligheter i de nye menyene, deriblant animerte overganger, valg av menyfasong, og hvordan du vil ha snarveismenyen.
Ellers skal det sies at 5320 er responsiv og relativt rask. Men er du vant til telefoner som ikke er smarttelefoner vil du oppleve 5320 som tregere.
Når du kjøper 5320 får du med:
- Telefon
- Lader
- Overføringskabel
- Hodesett med håndfriløsning
- Manualer
Om salgspakken kanskje ikke er noe å omkomme av begestring av, så er det allikevel mye for en så billig telefon.
Side 2: Teknologi og funksjoner
Teknologi og funksjoner:
Internetthastighet: GPRS, Edge, 3G, super-3G
Trådløs overføring: Bluetooth 2.0 m/ A2DP
Henting av e-post: IMAP4, POP3
Oppgitt taletid: 2,5 timer (3G), 3,5 timer (GSM), 288 timer hviletid, 24 timer spilletid musikk
Internminne: 140 MB
Adressebok: Ubegrenset
Kalender: Ubegrenset
E-postleser: Avansert
Nettleser: Nokias egen
Standardfunksjoner: Vekkerklokke, stoppeklokke, nedteller, notatblokk, kalender, kalkulator, omregner, PDF-leser, Office-dokumentleser.
Synkronisering: Activesync, kabel
Kort sagt:
– Mye minne
– Mye teknologi i forhold til pris
– Elendig batteri
– Skuffende nettleser
Avansert billigtelefon
Selv for en ordinær telefon å være er 5320 avansert. Men tatt i betraktning prisen på rundt 1800 kroner og det at telefonen attpåtil spesialiserer seg på musikk, så er dette nesten et kupp.
Fortrinnet fremfor mange andre telefoner i denne prisklassen er mest av alt super-3G. 5320 kan laste ned data i opptil ni ganger hastigheten av en vanlig 3G-telefon, med teoretisk maksimalhastighet på 3,6 Mbps. Dette gjør at ordinære e-poster og mobiltilpassede nettsider lastes ned på et blunk. Selv store nettsider og vedlegg kan lastes ned uten at det tar mange minuttene.
Nokia har selvfølgelig prioritert super-3G av en grunn. I tråd med selskapets satsning på sin egen Nokia Music Store er det meningen at 5320 skal kunne laste ned musikk direkte til telefonen over mobilnettet, uten å måtte gå via datamaskinen. Denne tjenesten er dessverre ikke tilgjengelig i Norge enda, men så snart det skjer vil 5320 være en av et mindre antall telefoner som er skreddersydd for slik musikknedlasting.
Videre er 3G og Edge på plass, dersom du skulle være så uheldig å befinne deg utenfor HSDPA-nettet. Men med disse innabords er du alltid sikret raskest tilgjengelige datahastighet.
Kan spille musikk trådløst
Det burde ikke være noen overraskelse at 5320 også har A2DP. Dette støtten er nødvendig for at du skal kunne koble telefonen til et trådløst musikkhodesett. Som vanlig med Bluetooth er avstanden mellom hodesett og telefon begrenset til 10 meter.
Den store skuffelsen etter dette er nettleseren. Nokia har som vanlig brukt Netfront, som verken er spesielt rask eller praktisk av seg. I motsetning til Opera Mobile kan Netfront ikke krympe sider så de passer til telefonskjermen.
E-postleseren er langt bedre, til tross for at også denne langt på vei blir akterutseilt av det mest avanserte Nokia, Apple og Blackberry tilbyr i dyrere modeller. Dessverre mangler telefonen støtte for Exchange og Push-epost, noe som nok vil skuffe proffbrukere.
Elendig batteri
Et annet viktig moment på en musikktelefon er batterilevetiden. 5320 har langt fra god batterilevetid, med en taletid på knappe 2,5 timer i 3G-nettet og 3,5 timer i GSM-nettet. Musikkspilletiden på 24 timer er langt mer akseptabelt. Men det skal nevnes at dette er optimalt regnet uten hensyn til annen bruk. Du må derfor belage deg på å lade telefonen daglig dersom du bruker den til både musikk og samtaler, noe som rett og slett er elendig for en så enkel telefon som 5320.
I tillegg til å ha et medfølgende minnekort på 1 GB kan 5320 skryte av et internt lagringsminne på 140 MB. Dette er mer enn nok til de vanlige telefonoppgavene, e-post og annet krimskrams. Bilder og musikk kan legges på minnekort, og 5320 støtter minnekort på opptil 8GB.
I likhet med alle øvrige S60-telefoner kommer 5320 med en standardpakke av nyttefunksjoner som kan komme veldig godt med. Blant disse er PDF-leser, omregner, opptaksfunksjon, og filbehandler.
I tillegg kommer Nokia Maps, som lar deg se posisjonen din basert på informasjon fra mobilnettet, siden 5320 ikke har GPS-mottaker. Quick Office er også med, og lar deg åpne og redigere tekst-, excel og Powerpoint-filer rett på telefonen.
Ellers skal det kjapt nevnes at kalenderen til Nokia er, om ikke ypperlig, ihvertfall bra. Den lar seg synkronisere mot Outlook uten problemer, via kabel og Activesync. Telefonboken likedan. Denne er av det avanserte slaget, med mulighet til å spesifisere det meste av informasjon som trengs på en kontakt.
Lydkvaliteten i samtaler er helt grei.
Side 3: Underholdning og kamera
Multimedia:
Mediefunksjoner: Mediebibliotek, tilfeldig avspilling, gjentakelse, lydutjevner, søk.
Medieformater: MP3, M4A, eAAC+ og WMA
FM-Radio: Ja, RDS
Trådløs stereo (A2DP): Ja
Medieutganger: 3,5 mm
Javastøtte: Ja
Spill: Marble, Jelly Chase, Groove 2, Guitar Rock Tour
Kameraoppløsning: 2 megapiksler
Autofokus: Nei
Zoom: 4x digital
Blits eller fotolys: Ja
Videopptak: Ja, 320 x 240
Annet: Hvitbalanse, lysstyrke, selvutløser, kvalitet, effekter, lukkerlyd.
Kort sagt:
– Kul talestyringsfunksjon
– God spillstøtte
– Elendig kamera
– Dårlig lyd i musikkspiller
Bra spiller, låter fælt
Nokias musikkspiller er uten tvil en av de bedre på mobilmarkedet. Selv etter at Apple har gjort inntog med Iphone syns vi Nokia klarer konkurransen bra. Her er alt like logisk og lettvint som på en ordinær musikkspiller, med det unntak at Nokias alternativ frister mer med større skjerm og mulighet til å benytte deg av hvilken som helst musikkspiller som støtter S60-menyene.
Men lydkvaliteten er en annen sak. Lydbildet er for tett, litt klaustrofobisk, og bassen fraværende. Selv med store hodetelefoner.
Selv om Nokia aldri har vært kongen av lyd, har vi aldri slaktet en Nokia-telefon for lydkvaliteten. Det skjer ikke nå heller, men det er farlig nær. For mens både Samsungs og Apples mobiler har levert kvalitet som utklasser egne mp3-spillere og Sony Ericsson endelig er i ferd med å få orden på lyden i sine mobiler, har Nokia stått på stedet hvil. Det kan de ikke gjøre evig.
Dette er synd, for 5320 er en av de mer spennende musikktelefonene i lavere prisklasse. En av grunnene til det er at telefonen kan finne sanger på muntlig kommando. Ved å si artistnavn, album eller sangnavn søker telefonen og lister opp mulige alternativ. Vi opplevde søket som rimelig presist, både med norsk og engelsk uttale.
Egen musikkbutikk hjelper lite
Nokias nye musikkbutikk har også fått en snarvei i menyene. Nokia Music Store kan riktignok ikke brukes i Norge enda, men det er ventet at Nokia vil lansere tjenesten i Norge i nær fremtid. Spørsmålet om når dette skjer er vanskeligere, men vi venter i spenning.
Så en bra spiller og mange funksjoner til tross, lydkvaliteten gjør at 5320 ikke er noen favoritt i boken vår.
Heldigvis for Nokia er det langt mer som frister med 5320. Spillstøtten for eksempel. Med støtte for Nokias nye N-Gage-plattform, kan du fint bruke 5320 som din neste portable spillmaskin. Vi har testet nye N-Gage.
Det følger med fire enkeltstående spill: Groove2, Marble, Guitar Rock og Jelly Chase. Uten at vi vil ta oss tid til å forklare alle inngående, kan vi oppsumere med at 5320 leverer alt fra manethelter til en form for kulespill og rockesvisker med deg på gitaren.
Skulle heller ikke dette duge kan du alltids skru på radioen. Men ettersom selv telefoner under tusenlappen kan gi deg en radio i tillegg til tekstmelding og kamera så får ikke 5320 mange ekstrapoeng av den grunn.
Les også: Slik bruker du radioen >>
Sliter med dårlig kamera
Er kamera viktig kan du styre unna. Med to megapiksler, uten autofokus og uten særskilt god opptikk skal det et mirakel til for å ta bilder verdt fotoalbumet. Men det betyr ikke at kameraet er ubrukelig av den grunn. Til e-post og databruk er dette helt greit.
Men kameraet i 5320 har sine problemer. Først og fremst er det alt for mye støy i bildene. Detaljer viskes ut og fargene fremstår som grumsete. Dernest er det et for stort grønnskjær i alle bildene. Selv bilder tatt i normalt dagslys sliter med dette, men det blir verre jo mindre lys som er tilgjengelig.
Samtidig sliter telefonen med vanlige problemer for kameratelefoner. Svartnivå og hvitnivå er elendig i forhold til hva et vanlig kamera klarer. Og bildene sliter også med kontrasten.
Det 5320 skal ha pluss for er at bildene er noenlunde skarpe og gjengir motiv med riktige proporsjoner.
(Klikk for større bilder)
| Bildene lider av et for stort grønnskjær. | Dette merkes godt når det blir mindre lys. |
| Bilder tatt innendørs blir ikke så verst. | Hudfarger har for mye magenta og grønt. |
Nokia 5320 kan også ta opp video. Men med maksoppløsning på 240 x 320 punkter og tung komprimering blir aldri resultatet bedre enn at det kun egner seg for MMS og til nøds e-post og Facebook. Her må det høyere oppløsning til.
Side 4: Konklusjon
Nokia 5320 Xpressmusic skulle gi Nokia et håndfast grep om de på jakt etter musikktelefon som ikke koster skjorten. Men 5320 feiler dessverre i forsøket på å gi oss tro på at Nokia vil lykkes særlig hos musikkglade håpefulle. Til det har telefonen for mange men og mangler.
Dårlig lyd og batteri
En av de virkelig store sviktene Nokia ikke kan ha oversett må være batterilevetiden. Vi forventer god batterilevetid av telefoner i dag ganske uavhengig av pris, og når 5320 på det verste knapt klarer 2,5 timer med tale betyr det et lademareritt for brukeren vi ikke kan gå med på.
Konklusjon
+ Mye teknologi for pengene
+ Mye minne
+ Kul talestyring av musikken
- Dårlig lydkvalitet i MP3-spiller
- Svakt kamera
- Dårlig batterilevetid
- Fremstår som billig og kjedelig
En annen svikt er lydkvaliteten. Hvor ble det av den dedikerte lydbrikken Nokia? Vi hører så alt for godt at lydbildet er tett og lite bredt. Og selv om bassen merkes når du bruker store hodetelefoner, er den på langt nær så god som vi faktisk må forvente av en musikktelefon - nesten uansett pris.
Les også: Slik bruker du mobilen som mp3-spiller >>
Videre er vi heller ikke fornøyd med materialvalg eller taster. Greit nok, dette er mangler man absolutt kan leve med og som også påvirkes av eget skjønn. Men både Nokia og konkurrerende produsenter har bevist at en telefon ikke nødvendigvis må fremstå som en plastleke bare fordi prisen bikker under 2000 kroner.
Billig og avansert
Det 5320 skal ha pluss for er at det er en relativt billig smarttelefon. Her får du mye funksjonalitet for pengene, og Symbian-plattformen gjør at du selv kan utvide mulighetene betraktelig med nye programmer og spill.
Les også: Kom i gang med S60 >>
Super-3G, stort minne og gode telefonegenskaper er også pluss. For ikke å snakke om Nokias nye talestyringsfunksjon, der du kan få opp artist, sang eller album ved å uttale navnet - på norsk eller engelsk.
Flere alternativ
Dessverre er ikke dette nok til å rette opp inntrykket av telefonen, og vi må skuffe Nokia med å si at dette her blir total bom.
Vi vil derfor anbefale en titt på Nokias egen 5310, som er billigere og langt bedre på musikk, men har færre funksjoner. Nokias 5610 har bedre kamera og lyd, men ikke Symbian. Dersom Nokia ikke er et krav er Samsungs musikktelefon I450 med Symbian et klart valg for noen hundrelapper ekstra. Sony Ericssons Walkman-serie er heller ikke dum, men her er heller ikke lydkvaliteten noe å skryte over, og vi vil derfor ikke anbefale disse til deg som er opptatt av god lyd.
