Side 1: Sony NW-A806

 

SPESIFIKASJONER Kapasitet: 2/4/8 GB Størrelse: 43 x 88 x 9 MM Vekt: 53 gram Batteri: Oppladbart, ikke-utskiftbart. Opptil 30 timer musikk, opptil8 timer video. Skjerm: 2 tommers QVGA (240x320). Musikkformater: MP3 , AAC (ikke DRM) og WMA (ikke DRM) via konversjon til ATRAC. MP3 direkte. Videoformater: MPEG4, baseline AVC, etter konvertering. Overføringsmetode: USB2 via proprietær Sony-kabel. Radio og diktafon : Nei. Pris: ca. 1900 Annet: Nei

Sony har vært både høyt oppe og langt nede med sin satsning på mp3-spillere. De rotet seg bort med sitt eget, sære filformat en stund, slet med elendig programvare for filoverføring, og har aldri like stort gjennomslag som Apple og Creative.

Samtidig har de hatt noen virkelig gode spillere (som HD5), og noen virkelig stilige spillere (som NW-A1000), som har vist at de kan når de vil. Og med A806 er det tydelig at Sony virkelig vil noe.

Komfortabelt bygd
Sony har tydelig hentet inspirasjon fra mobilverdenen, ikke bare når det gjelder menyene, men også til designen. Egne volumknapper på siden er en selvfølge. Dette er langt enklere og mer behagelig for volumjustering enn omtrentlige bevegelser på en trykkfølsom plate, slik tilfellet er på Ipod.

Resten av knappene er også meget komfortable, og spilleren ligger godt i hånden uansett om du har skjermen stående eller liggende.

Solid maskinvare
Byggmessig er A806 solid, med et ytre av hardplast som synes umulig å ripe. Sølvstripene på sidene gjør seg veldig godt, og ettersom de ligger litt skjult unngår man det sedvanlige problemet med fettmerker, som slike glinsende overflater ofte medfører. Skjermen sliter dog med at den svært lett får fingeravtrykk på seg.

Skjermen på A806 er to tommer stor, altså omtrent som på en litt stor kamskjelltelefon. Oppløsningen på 240 x 340 piksler gjør at video og bilder blir ganske skarpe. Noen langfilm-spiller er ikke dette her, men vi så faktisk en hel episode av "The Wire" uten at vi ble nevneverdig plaget av skjermstørrelsen.

A806 har ellers solid maskinvare under panseret. Den kan gå fra hvilemodus rett inn i en videofil så godt som uten ventetid, og det er aldri noe venting i menyene.

Meget solid batteri
Om A806 faktisk klarer de 30 timene musikkavspilling den lover, har vi ikke fått anledning til å teste i praksis. Ettersom det er med høy komprimering på Sonys eget filformat ATRAC, antar vi at tallet for variert MP3-avspilling vil være en del lavere. Selv med flittig bruk tok det imidlertid to dager før den første streken på batteriindikatoren forsvant, så det er liten tvil om at batterikapasiteten er imponerende på A806.

Med i boksen ligger øreplugger, en overraskende tykk "quickstart"-guide, en CD med programvare og kabel til filoverføring. Av en eller annen absurd grunn insisterer Sony, i likeht med en del andre produsenter, på å bruke en helt egen, sær kabel. Hva de tjener på dette i forhold til å bruke en standard USB-kabel, har vi enda ikke klart å finne ut av. Tungvint er det iallefall.

Menyer og programvare
Et av de store fortrinnene til A806 er menyene. Navigasjonstasten brukes omtrent som på en mobiltelefon, og menyhierarkiet er strengt logisk. Vi fant ikke et eneste tilfelle der vi trykte feil på grunn av at vi misforstod systemet i menyene. I så måte er A806 langt bedre enn Meizu M6.

Sony har gjort menyene enda mer effektive med å legge til en egen "Option"-knapp, som gir deg snarveier og ekstravalg uansett hvor du er.

Mens menyene er et av A806 sine store fortrinn, er programvaren for PC-tilkobling dens klart største minus. Det er et par år siden vi testet (og slaktet) SoncStage for første gang nå, men problemene synes å vedvare.

En ting er at det er unødig komplisert å installere SonicStage (og PCen krasjet PCen gang). En annen ting er at programmet er uoversiktlig, og på mange felter bryter det med "normen", for slike programmer. Dette kan være bra dersom bruddet er basert på nytenkende løsninger, men SonicStage er egentlig bare rotete. Knapper og valg ligger litt hulter til bulter, og alt har tilsynelatende tilfeldige farger.

SonicStage er også ulidelig tregt. Å importere mapper, å overføre filer, å skfite fra sortering etter artist til sortering etter album, alt tar tid og fører til at programmet henger en stund.

Videokonverteringsprogrammet (som av en eller annen grunn er et separat program), ser enda verre ut. Heldigvis fungerer iallfall videoene som blir konvertert, og vi opplevde ikke at videoer ikke ville spilles av etter å ha blitt konvertert.

Funksjoner og praktisk bruk
Når du først har fått kopiert over musikken og filmene dine til A806, fungerer alt veldig fint. Den er veldig rask å få på, navigeringen i menyene går fort, raskt og er fri for logiske feilkoblinger.

Det er lett å kontrollere A806 mens den ligger i lommen. Den er også like lett å kontrollere på høykant, liggende, og med begge hender. Spesielt det siste er ikke særlig vanlig.

Inngangen til ørepluggene er plassert på undersiden av spilleren til venstre. Dette gjør at pluggen av og til kommer i veien under bruk, uten at dette blir et stort problem.

Det er en fryd å se video på A806. De konverterte filene er godt tilpasset skjermen, starter opp uten å nøle, og hakker aldri. Fargene ble dog en tanke blasse. Dersom du er vant med små skjermer, er det ikke noe problem å se litt lengre klipp på A806. Det er likevel ikke noe å anbefale for svaksynte, og om filmen er tekstet vil skriften bli veldig liten.

Når alt ellers fungerer så bra på A806 synes vi det er trist at det ikke er radio og diktafon på spilleren. Spesielt radio burde ha vært inkluert på en såpass dyr spiller.

Side 2: Konklusjon