Test: Motorola Razr V3x
Razrs stygge andunge
Motorolas nye 3G-Razr er svært forskjellig fra forgjengerne, ikledd plast og mye teknologi. Men har den fortsatt sjarm? Vi har testet V3x.
Side 1: Design, skjermer og menyer
Design og byggekvalitet - |
Spesifikasjoner: Størrelse: 9,9 x 5,5 x 2,0 cm Snarveistaster: Volum, stemmegjenkjenning, kamera, programmerbar valgfri. Kamera: Ja Pris: Fra ca 2800 kroner |
Razr er telefonserien som tok både presse og mobilkjøpere med storm på grunn av tynne telefoner og metallfinish.
Det den syltynne første-Razren V3 manglet i spesifikasjoner, tok den igjen i utseende.
Da oppfølgeren til V3, V3i dukket opp, var det mange som satt pris på at telefonen endelig var utstyrt med minnekortstøtte. Dessuten var telefonen like tynn som sin forgjenger.
Nå er tredje generasjon med Razr-telefoner her, i form av V3x. Denne telefonen er den desidert mest funksjonsrike Razr-utgaven. Men samtidig er den også den telefonen som har beveget seg lengst vekk fra det originale konseptet.
Tjukkas
V3x er nemlig alt annet enn tynn, og metallet som forgjengerne er bygget i, er byttet ut til fordel for plast. Den eneste metalldetaljen som er igjen, er tastaturet, som fortsatt har den velkjente Razr-utformingen.
V3x i er omtrent like lubben som kamskjelltelefoner flest, bortsett fra at den er en god del bredere over baken. Telefonen er heller ingen lettvekter.
Alt i alt burde telefonen gli ned i de fleste lommer, men V3x vil kjennes mye bedre enn V3 og V3i.
Som nevnt, er tastaturet på innsiden av telefonen omtrent likt som på de forrige Razr-telefonene. Dette betyr at det er laget i metall, og ikke har taster som stikker opp, slik som på telefoner flest.
Tastesettet byr på seks menytaster og et sett piltaster, snarveistaster på hver side av telefonen, og nummertaster.
Tastaturet er behagelig å bruke, er fullstendig slark- og knirkefritt, og så godt som lydløst.
V3x føles alt i alt godt skrudd sammen, bortsett fra batteridekselet, som er litt slarkete. Telefonen er også litt baktung, noe du merker når du flipper telefonen opp.
Skjermer og menyer - |
Spesifikasjoner: Hovedskjerm: TFT, 256 000 farger OS: Motorola |
Menysystemet som sitter i V3x er det samme som Motorola har brukt i de fleste av telefonene sine i lang tid.
I hvilemodus kan du sette opp snarveier til funksjoner du bruker ofte. Hovedmenyene er også oversiktlig, men kanskje ikke den peneste på markedet.
Det er også enkelt å skrive SMS med Motorolas iTap-system, som er litt annerledes enn T9-systemet de fleste andre telefoner bruker. I motsetning til T9, vil iTap hele tiden foreslå hele ord, og lære seg nye underveis, uten at du trenger å åpne et eget vindu for å skrive inn et nytt ord.
Så langt ser det meste bra ut. Men det er før du åpner undermenyene. Om du ikke er vant til å bruke Motorola-systemet, er det stor fare for at menyene kan oppleves som forferdelig rotete.
Hæ?
Undermenyene er preget av ulogisk oppsett, håpløse oversettelser og inkonsekvente løsninger. For eksempel må du velge "kopier" om du vil sende et bilde via blåtann. Derfor er det lett å bli forvirret når man velger "send". Dette valget fungerer nemlig bare om du skal sende bildet i en MMS.
Vi vet Motorola har brukt uttrykket "rydd opp meldinger" for å slette meldinger i flere år. Men hvorfor ikke bare kalle valget "slett meldinger"?
Og hvem skulle gjettet at snarveien til "typer" angir profiler. Og at inntasting av nummer ligger under "notisbok". Hvis du går inn under innstillingsmenyen for hovedskjermen, finner du valget "oppsett", hvor valgene er "midtstilt" og "venstrejustert", uten at dette er forklart i det hele tatt.
Dessuten klør vi oss i hodet over innstillingsmenyen "første oppsett", hvor en del av innstillingene til telefonen ligger, mens resten ligger under helt andre menyer. Hvorfor ikke bare samle alt under én meny som heter for eksempel "telefoninnstillinger" eller noe annet logisk?
Vi kommer stadig vekk over ord og uttrykk vi rett og slett ikke forstår, og det føles i det hele tatt som om mobilen kommer fra en annen verden, med helt andre menytradisjoner enn de vi er vant med fra europeiske produsenter.
Lyspunktet er hovedskjermen. Denne er klar og skarp, og yter bilder og video full rettferdighet.
Ytterskjermen er derimot ikke så mye å skryte av. Den er blass og lavoppløst.
Vi kan heller ikke forstå hvorfor det ikke går an å låse sidetastene på telefonen når du ikke bruker den. Om du har noe annet i lommen, kan du være sikker på at ringelyden enten skrus opp eller ned, eller at du aktiverer en annen profil, slik at du ikke hører at telefonen ringer. Dessuten er det fare for at du opplever å finne masse bilder av innsiden på bukselomma i bildegalleriet.
Alt i alt er det mye negativt å si om menyene til V3x. Motorola burde tilpasse oversettelsen bedre, og bruke ord og uttrykk alle andre mobilprodusenter bruker. Det hjelper ikke at menyene er rotete og inkonsekvente. Dessuten er det menyvalg vi ikke forstår hva gjør. Vi mener det ikke burde være nødvendig å pugge bruksansvisningen for å bruke en telefon.
Du kan velge å elske eller å hate Motorola-menyene. Vi heller mot det siste.
Side 2: Maskinvare, nytte og teknologi
Maskinvare og tilbehør - |
Spesifikasjoner: Batteri: 2,4 timer tale, Minne: 64 MB Java: MIDP 1.0, MIDP 2.0 |
Det er ikke bare på menyfronten V3x sliter. Når telefonen er såpass tjukk som den er, skulle man nesten tro at Motorola hadde klart å få på plass kraftig maskinvare.
Den gang ei. Telefonen er ingen Java-mester. Når det kommer til Java MIDP1.0, har V3x omtrent lik ytelse som BenQ-Siemens EF81. I 3D-ytelse er V3x heller ikke spesielt spenstig.
Du bør derfor ikke forvente deg de heftigste spillopplevelsene, eller at tyngre Java-programmer kjører smertefritt.
Det er derimot ingenting å utsette på lydkvaliteten på telefonen. Når vi bruker V3x, hører vi personen i andre enden godt, og vi får selv ingen klager på lyden hos motparten.
Når det kommer til batterilevetid, opplever vi at taletiden er noe over tallet Motorola oppgir. Dessverre, oppjustering til tross; knappe tre timer tale ikke akkurat noe å hoppe i taket for på en mobiltelefon i dag.
I praksis må vi lade telefonen omtrent hver tredje dag, men hvordan du selv opplever dette, vil selvsagt avhenge sterkt av bruk og dekning.
Lydmangel
Ekstrautstyret til V3x er til å klø seg i hodet av. Du får nemlig med lader, datakabel og et microSD-minnekort på 128 MB, og har dermed alt som skal til for å bruke telefonen som mp3-spiller. Bortsett fra hodesett. Dermed må du investere i et hodesett om du ønsker å ta i bruk mp3-funksjonaliteten i V3x.
V3x skal ha pluss i margen for at den er utstyrt med en vanlig mini-USB-plugg. Dette gjør at du ikke trenger en spesialdatakabel, og kan lade telefonen fra en PC.
Trådløs teknologi - |
Spesifikasjoner: Bånd: GSM 900, 1800 og 1900 MHz, UMTS 2100 MHz Data eksternt: GPRS kl. 10, 3G Epost: IMAP4, POP3 |
Om du har bruk for et kjapt datamodem når du er ute på tur, kan V3x være et greit valg. 3G-støtten sørger nemlig for den høyest tilgjengelige internetthastigheten i mobilnettet.
Men med en gang du mister 3G-dekningen, er nettforbindelsen din gjørmetreg. V3x mangler nemlig EDGE, som kunne holdt farten oppe i GSM-nettet.
I stedet tvinges du over på GPRS klasse 10, som i praksis kan gi deg nedlastingshastigheter på rundt 70 kbps.
Trippelbånd
V3x har også støtte for videosamtaler over 3G. Om du vil føre vanlige telefonsamtaler, lar telefonen deg gjøre dette i GSM 900, 1800 og 1900-nettene. Dette betyr at V3x trygt kan tas med til Toronto, New York, Los Angeles og andre steder på det nord-amerikanske kontinentet.
Siden telefonen har blåtann, kan du enkelt og greit koble deg til en PC, en annen telefon og et trådløst hodesett. V3x støtter også A2DP-profilen, som lar deg bruke trådløse stereohodesett til musikklytting.
Selv om det kanskje ikke er noe mobilbrukere flest vil savne, har V3x ikke støtte for infrarød overføring.
Nyttefunksjoner - |
Nyttefunksjoner: Adressebok: Avansert Java-program: Audio player Synkronisering: SyncML, Outlook |
V3x er sparsomt utstyrt med nyttefunksjoner.
Telefonboken er i og for seg fyldig nok. Du kan lagre navn, kallenavn, nummer til mobil og fasttelefon, og videosamtalenummer. E-post, hjemmeside, egen ringetone og bilde kan også angis.
Om du vil legge til fødselsdag, støtter telefonboken også dette. Og hvis du er opptatt av hva som står skrevet i stjernene og planetene, forteller V3x deg hvilket stjernetegn kontakten er født i.
Du kan også legge til notater, eller "noter", som engelske "notes" er oversatt til.
Kalenderen er grei å bruke. Funksjonen er for så vidt avansert, siden du kan legge til en del detaljer, som tittel, start, varighet, tidspunkt og om den skal gjentas. I tillegg kan du angi alarmvarsling.
Du kan også føre opp gjøremål, med sammendrag av hva som skal gjøres, dato, deadline, prioritet, når oppgaven er utført, om det skal gjøres i privat- eller jobbsammenheng, og hvilken status gjøremålet har akkurat nå.
Kalenderen kan i tillegg slette gamle oppføringer automatisk.
Men vi savner visning av ukenummer. Dessuten er selve utformingen av kalenderen litt rotete, og føles litt uoversiktlig.
Det eneste ekstra Java-programmet som følger med, er en musikkavspiller, som kan spille av mp3-filer.
Telefonen har ellers de vanlige ekstrafunksjonene som vekkerklokke og kalkulator. Verken mer eller mindre. Det er i grunn dårlig til å være en telefon i denne prisklassen
Side 3: Underholdning og kamera
Underholdning - |
Underholdning: Spillstøtte: MIDP 1.0, MIDP 2.0, 3D Musikkstøtte: Mp3, aac, aac+, wma, realmedia Tema og annet: Tema, ikke endring av ikon |
Hvis du vil la deg underholde av mobiltelefonen, kan V3x være et greit valg. Telefonen byr nemlig på en habil mp3-spiller.
Musikkspilleren er mye av det samme som du finner i Motorolas E398. Dermed er den enkel og grei i bruk.
Du kan lage spillelister, og gjøre enkelt justeringer i lydbildet. Når du lukker igjen lokket på telefonen, kan du styre lyd og skifte spor ved hjelp av sidetastene.
Alt er imidlertid ikke fryd og gammen. Om du skal gjøre endringer i lydbildet, så skrur musikken seg av. Dermed kan du ikke i sanntid høre om lyden blir bedre eller dårligere.
Vi savner også innebygget radio i denne telefonen.
Dessverre kan vi ikke si noe om lyden, siden det ikke følger med hodesett til telefonen. Den innebygde høyttaleren gir for øvrig grei lyd.
De medfølgende spillene gir grei undeholdning. "Escape" er et 3D-spill hvor du skal finne brytere for å slippe ut fra et rom, mens "Crazy" er en frekk kopi av klassikeren "Worms".
"Crazy" er til gjengjeld ganske morsomt, men svært enkelt i forhold til "Worms".
Kamerafunksjon - |
Kamera: Bildeoppløsning: Maks 1,9 megapiksler, 1200 x 1600, 1024 x 1280, 480 x 640, 240 x 320. Videosamtalekamera: Ja, VGA, dedikert. Innstillinger: Manuell makro, selvutløser, zoom, kameralys. |
Telefoner med kamera på to megapiksler begynner etterhvert å bli vanlig. Vanligvis får du enten autofokus eller fast fokus på telefonens kamera. V3x har en slags blanding.
På innsiden av telefonen sitter det nemlig en skyvebryter som du bruker til manuelt å flytte fokus fra nært til fjernt. Kameraet har dermed en makrofunksjon.
Dette er en interessant funksjon, men løsningen oser ikke akkurat av høyteknologi. Dette er nemlig noe vi er vant til å se på ultrabillige digitalkameraer fra ukjente produsenter, og på webkameraer.
Klikk for større bilder
Bildene du tar med V3x beskrives best som blasse og livløse. Om det er dårlig lys når du fotograferer, blir bildene kornete. Et eksempel på dette, er bildet nederst til høyre, som er tatt midt på dagen i et rom uten innebelysning. Selv med kameralys, blir bildet kornete og uskarpt.
Makrofunksjonen er heller ikke så mye å skryte av. Du må holde kameralinsen omtrent ti centimeter fra motivet for at det skal bli noenlunde skarpt. V3x sin makro åpner altså ikke noen ny verden av detaljer.
Videokameraet gjør deg neppe til noen stjerneregissør. Opptakene blir hakkete, og bildet blir grøtete. Du kan se et eksempel ved å laste ned en video tatt opp med telefonen.
Side 4: Konklusjon
Akkurat som V3 og V3i kan sammenlignes med ungdommer i sin beste alder, virker V3x å være en dårlig kopi i ungdomsklær som forlengst har passert overgangsalderen.
Her har Motorola begått generaltabben: Å fjerne selve kjennetegnet til Razr, den syltynne designen utført i aliminum.
V3x er denne designens strake motsetning. Telefonen er like tjukk som andre kamskjelltelefoner, og utformet i plastikk. Motorola har dermed beveget seg langt unna originalkonseptet.
De punktene Motorola har valgt å beholde, er også de samme punktene vi mener Motorola burde endret.
Spesielt menyene utmerker seg som dårlige, med dårlig oversatt engelsk, en ulogisk menystruktur og et svært rotete oppsett. Det er nesten så vi lurer på om Motorola har overlatt menydesignen til en billig underleverandør.
På den lyse siden er skjermen på telefonen svært god. Den er skarp og lyssterk, og gjør det enkelt å se at kameraet tar dårlige bilder.
Kameraet i telefonen er nemlig slett ikke noe å skryte av. To megapiksler til tross – Bildene blir svært blasse og livløse.
V3x har heldigvis en god mp3-spiller som er enkel å betjene. Dessuten følger det med et minnekort på 128 MB, slik at du kan ha med deg noen sanger. Da hadde det vært naturlig å inkludere et hodesett i pakken, noe Motorola elegant har hoppet over.
Til sist må vi få med at V3x har svært få ekstra nyttefunksjoner utover telefonbok og kalender.
Å anbefale Motorola V3x til noen er en vanskelig oppgave. Et rotete og uforståelig menysystem, dårlig kamera, lite tilbehør og tynt med nyttefunksjoner er ikke akkurat småtteri å se bort fra når en skal kjøpe ny telefon.
Vi tror du kan ha glede av V3x om du ikke trenger kamera og bare vil ha en 3G-telefon du kan ringe og sende SMS med. Men hva er egentlig poenget med en 3G-telefon da?