Konklusjon
Andre generasjon er alt det iPod-spillerne alltid har vært. Pen, veldesignet og enkel å bruke. Problemet med alle ripene som plaget første generasjon Nano er tilnærmet borte, og du har mange flere farger å velge mellom. Både skjerm og batteritid har blitt så mye bedre at du merker det under bruk, og ikke bare når du leser spesifikasjonslisten.

Samtidig har også Nano 2G de samme ulempene heftende ved seg som iPod har hatt tidligere. Du er låst til iTunes og Apples egne kabler for filoverføring. Du mangler både radio, diktafon og videovisning, slik for eksempel Iriver E10 har. Video er sjelden av særlig interesse på så små spillere, men en radio burde virkelig Apple klart å på plass nå etterhvert.

Avanserte brukere vil etterhvert føle at menyene er litt begrensede. Det blir mye opp og ned i menysystemet, i stedet for kjappe snarveier, som Creative sine spillere har mer av. Søk-funksjonen er riktignok et svært velkomment tillegg, men om ikke Apple går litt mer i tenkeboksen i neste omgang, vil de snart være forbigått.

Nano 2G må nærmest regnes som et hvileskjær for Apple, mens vi venter på iPhone. For flash-spillerne har trusselen fra mp3-mobiler har mangedoblet seg i styrke det siste året. Det er fullt mulig at Nano 2G blir blant de siste flash-spillerne som får noe særlig oppmerksomhet.

Men foreløpig er Nano 2G en glimrende mp3-spiller, og definitivt i teten i sin klasse, selv om de store nyvinningene uteblir. Det er ingen grunn til å oppgradere til denne dersom du allerede har en god flash-spiller, men dersom du ser etter noe som kan spille av musikk, og kun det, har du en god venn i den nye Nano.

+ Fortsatt blant de klart peneste spillerne der ute
+ Svært enkel å lære seg å bruke
+ Meget god batteritid
+ Bra lydkvalitet

- Mangler radio, diktafon og video, noe mange konkurrenter har
- Du er nødt til å bruke Apple sitt eget program iTunes til filoverføring
- Menyene blir litt for enkle for avanserte brukere