Kanadiske Research in Motion står bak Blackberry-telefonene. Som kjent er disse telefonene svært velegnet for e-post, og de har også tung kryptering innebygget. Dette gjør det vanskelig for såvel skurker som for ordensmakten å få innblikk i informasjonen en Blackberry-eier utveksler.

Kom til enighet i Saudi-Arabia

Nylig truet Saudi-Arabia med å RIMs tjenester, fordi de ikke ga ordensmakten mulighet til tilstrekkelig innsyn. Stengingen ble aldri gjennomført, på grunn av det som ble betegnet som en positiv utvikling når det gjaldt å følge kongedømmets telekomreguleringer.

Landet krever likevel at RIM får på plass systemer som tillater innsyn for ordensmakten. Årsaken til dette skal være frykt for at kriminelle og terrorister kan kommunisere uhindret via Blackberry-telefonene.

India truer med stengning

Nå kaster også verdens nest mest folkerike land seg inn i diskusjonen. India krever at RIM åpner Blackberry-tjenestene sine for innsyn fra lovens håndhevere innen 31. august.

Landet har fra før mulighet til å overvåke samtaler, tekstmeldinger og internettbruk fra Blackberry-telefoner. Stridens epler er de to tjenestene Blackberry Enterprise (BES) og Blackberry Messenger (BBM).

BES sørger for tilkobling opp mot eksisterende kontorsystemer, så som Microsoft Exchange og Novell Groupwise. Blackberry Messenger er er en lynmeldingsklient. Funksjonsmessig likner tjenesten mye på Windows Live Messenger eller Google Talk.

Tung kryptering

Forskjellen fra vanlig Exchange-tilkobling og vanlige lynmeldingsklienter er at begge tjenestene foregår i en kryptert tunnel inn mot RIMs serverprogramvare, før den derfra sluses ut til enten andre Blackberry-brukere eller kontorsystemene man bruker.

RIM hevder på sin side at de gjør alt de kan for å tilby nødvendig innsyn, samtidig som de ivaretar kundenes behov for konfidensialitet.

Produsenten hevder også at kravene de stiller overfor operatørene som drifter tjenestene gjør egne avtaler i hvert land overflødige.

Ikke engang RIM har tilgang

Etter at de Forente Arabiske Emirater truet med å kaste tjenestene på dør, fortalte imidlertid RIM at denne krypteringen er laget for at hverken uvedkommende eller RIM selv skal få tilgang på dataene som utveksles.

- Hverken RIM, operatøren eller andre tredjeparter har tilgang på brukernes krypteringsnøkler. Dermed kan brukere av Blackberry Enterprise Solution stole på kompromissløs sikkerhet, het det i uttalelsen fra Blackberry-produsenten.

Begge parter krever sikkerhet

Dersom RIM faktisk ikke på noe tidspunkt er i besittelse av krypteringsnøklene til brukerne betyr dette at de med dagens system ikke er i stand til etterkomme kravene om fullt innsyn.

Før det kan skje må i så fall systemene for utveksling av krypteringsnøkler endres, slik at en kopi av nøkkelen blir lagret også på RIMs servere.

Kryptering av hemmelige data er en vanlig praksis på internett, men den kræsjer nok litt med trenden vi har sett for mobiltelefoni de siste årene.

I Norge har ønsket om høyere sikkerhet gitt seg utslag i betraktelig færre "Donald Duck"-oppføringer i telefonkatalogen, etter at man begynte å kreve legitimasjon også for aktivering av kontantabonnement.

India kjemper på flere fronter

I India har man i et par år forsøkt å få slutt på bruken av uregistrerte telefoner. Dette er telefoner som mangler det unike IMEI-nummeret som identifiserer håndsettet overfor operatøren. Disse telefonene importeres fra billigprodusenter i andre asiatiske land.

Etter at forbudet mot slike telefoner ble vedtatt i desember i fjor, har fortsatt ikke alle operatørene etterlevd kravet. India truer nå med å gå hardere til verks mot operatørene for å få bukt med problemet.

India er, ved siden av Kina, et av verdens største vekstmarkeder og burde således ha sterke forhandlingskort overfor Research in Motion når de nå krever innsyn.

(Kilde: pcmag.com)