Refleksjon:
Hvorfor sender vi egentlig SMS?
Operatørene tjener fett på SMS. Du betaler. Hvorfor har ikke e-post erstattet de tradisjonelle tekstmeldingene?
Side 1: First page
Tekstmeldingene (SMS) kom til Norge på et tidlig tidspunkt sammenlignet med resten av verden, og vi har brukt det langt mer flittig enn de fleste andre land. I dag sender en privatperson 140 tekstmeldinger i måneden i gjennomsnitt.
Dette tjener operatørene på. Tekstmeldingene inneholder svært lite informasjon, og kostnadene for å betjene tekstmeldingene er ikke store.
- Hovedinntekten vår er SMS og tale, bekrefter Øyvind Vederhus, kommunikasjonssjef i Netcom, overfor Amobil. Men han vil ikke si noe om hvilke av disse som gir størst inntekter.
Enorm forskjell
På et vanlig kontantkort fra Telenor betaler du gjerne 69 øre for hver bidige tekstmelding. En e-post med tekst er på typisk 3 kB, og koster dermed 5 øre med samme abonnement. Og da har vi tatt utgangspunkt i en dyr datapris på 12,50 kroner per MB.
Dersom du har et abonnement med billigere datatrafikk, typisk 1 krone per MB, ville du ha betalt en latterlig liten sum for hver e-postmelding, og landet på mindre enn en krone i måneden for 140 e-postmeldinger.
Med et standard kontantkort koster det 96,6 kroner per måned for å sende et gjennomsnittlig antall tekstmeldinger, eller 7 kroner for tilsvarende mange e-postmeldinger.
Prisene blir litt kunstig lave, siden det koster å motta e-post også. Men på et abonnement med lav datapris blir summen uansett forsvinnende liten.
I tillegg har vi multimediameldinger, der du kan legge inn et bilde eller lydfil i meldingen. Maksimal størrelse i slike meldinger er 300 kB. Om vi tar utgangspunkt i et "typisk" billig-abonnement er MMS-prisen er 2 kroner og dataprisen 1 krone per MB. Da vil det koste 2 kroner å sende en MMS eller 3 øre å sende en e-post med det samme bildet eller den samme lydfilen.
Hvorfor ikke bytte?
Dagens telefoner gir enkel tilgang til e-post, og de fleste telefoner støtter "push". Det vil si at e-postmeldingene tikker inn på telefonen omtrent i samme sekund som avsenderen har trykt på send-knappen. Det fungerer i teorien like enkelt som med tekstmeldinger, og i USA har denne kommunikasjonsmåten vært hyppig brukt.
I tillegg har vi lynmeldinger. Det vil si at du logger inn på MSN eller tilsvarende lynmeldingstjenester med mobilen, og fører direkte samtaler med alle på kontaktlisten din. Her kan du sende en haug med tekstmeldinger, og du bruker svært lite datatrafikk.
Så hvorfor sender vi egentlig så mange tekstmeldinger? Hvorfor har vi ikke gått over til å bruke e-post?
Vanedyr?
Én teori er at nordmenn er så godt vante med å sende tekstmeldinger. Vi snakket med teleanalytiker John Strand, som sammenligner SMS-bruken med at vi ikke begynner å snakke engelsk bare fordi vi ser engelskspråklige filmer på TV. Vi snakker fortsatt norsk.
- Vanens makt er stor. Folk elsker å sende og motta tekstmeldinger, sier Strand til Amobil.
- Fastpris sørger for videre SMS-bruk
- Jeg tror det blir vanligere med fastpris på SMS og MMS. Det betyr at den økonomiske fordelen med å gå over til e-post eller andre metoder vil forsvinne, sier Strand.
Her i Norge henger vi litt etter på dette, men fra Strands hjemland, Danmark, kan analytikeren rapportere at fastpris er langt mer vanlig enn i Norge. Også i Sverige har for eksempel Telenor nylig lansert et abonnement som lar kundene ringe, sende tekst- og multimediameldinger og surfe ubegrenset for 699 svenske kroner i måneden. Det tilsvarer omtrent 595 norske kroner.
Strand tror likevel at også e-post og lynmeldinger på mobilen vil slå an, men likevel ikke utkonkurrere "dinosaur-teknologiene".
Én postkasse med alle meldinger
- De andre teknologiene vil konvergere med SMS og MMS, og jeg tror at man på sikt får én postkasse med alle beskjedene slik at man enkelt kan kommunisere på flere forskjellige måter. Da vil ikke så mange skille mellom de forskjellige teknologiene, men bytte til det som passer best til forskjellige typer innhold.
I tillegg tror Strand at det vil komme flere nye teknologier, som video- og lyd-e-post og andre ting vi ikke har sett ennå.
- Det vil konkurrere med de klassiske teknologiene, og hele messingmarkedet vil utvikle seg eksplosivt fremover, sier Strand.
SMS betaler nettutbygging
Vi har brukt en god del plass på å få frem at SMS og MMS er dyrere enn e-post. Men det finnes selvsagt andre sider av saken.
Ifølge Øyvind Vederhus i Netcom er inntjeningen altså størst på tale og tekstmeldinger. Årsaken er at utbyggingen av teknologiene har skjedd for lenge siden. Nå brukes pengene som operatørene får inn på tekst- og multimediameldinger på å bygge ut nye teknologier. For eksempel mobilt bredbånd med raskere hastigheter.
I tillegg kan det nevnes at e-postbruk normalt bruker mer batteri på telefonen enn tekst- og multimediameldinger. Ingen er glad i å lade telefonen ofte, men vil heller sette pris på batterisparende teknologier.
Mes tekst- og multimediameldinger er du dessuten bedre beskyttet mot uønskede meldinger, ettersom operatørene blokkerer utenlandske tjenere som pumper ut slike. Undertegnede mottar ofte e-post om lotterigevinster og reklame for viagra og andre piller som skal gjøre livet enklere eller bedre. På SMS-fronten er det stort sett "Eurobate" og "My Nokia" som en sjelden gang hilser på SMS-innboksen.
Prisen for tekst- og multimediameldinger er kanskje høy. Men til gjengjeld har vi fått mobildekning i stort sett hele Norge, 4G-nettet (LTE) er i under full utbygging og er godt beskyttet mot uønsket reklame. Da er det vel egentlig greit?