Creative har vært blant de st?ste aktørene innen MP3-spillere, omtrent helt siden markedet oppstod. Deres Zen Touch, Zen Micro, og nå den helt nye Zen Sleek, har vært og er svært populære, og er ansett som spillere som gir mye for pengene.

Når de nå setter Zen-navnet på en flash-spiller, har det trolig mer med markedsføring enn noe som helst annet å gjøre, ettersom spilleren tilsynelatende er dønn lik deres egen MuVo (bortsett fra at den finnes i mange farger), og også ligger ganske nær i pris.

Er Zen Nano bare gamle saker i ny innpakning, eller representerer den noe nytt på flash-fronten?

Takk til Komplett.no som lånte oss spilleren til test.

Spesifikasjoner

Spesifikasjoner

• Kapasitet: 256/512/1024 MB
• Formater: MP3, WMA DRM og WMA
• Størrelse: 6,55 x 3,35 x 1,3 cm
• Vekt: 22 gram
• Batteri: Ett stk AAA
• Avspillingstid: Ca 18 timer
• Overføringsmetode: USB 2.0
• Display: Monokromt LCD, blått lys
• EQ: 4 forhåndsdefinerte, en brukerdefinert
• Radio: Ja
• Opptak: Ja (har linje inn og innebygd mic)
• Annet: Nei
  

Design
Nano er behagelig liten og lett, ikke minst med tanke på at den bruker et vanlig batteri. Den er ett hakk over fjærvektklassen, som man ikke engang merker at dingler rundt halsen, men vil gli lett ned i lommene på alt fra Flava-saggebukser til Miss Sixty. Den fortjener i så måte Nano-betegnelsen.

USB-dekselet er litt slapt, men ellers er Nano overraskende solid i forhold til størrelsen
(klikk bildet for større utgave)

Et tilbakevendende problem med de minste spillerne er at de på grunn av materialvalg føles skjøre og billige. Nano klarer faktisk det kunststykket å se billig ut, men føles solid.

Knappene, overflaten og det stygge USB-dekselet (hva med å lage det svart? Vi tror ikke noen hadde hatt problemer med å finne det likevel) lyser umiskjennelig plastikk fra lang avstand. Samtidig er spilleren fri for knirking og slark, og knappene gir god respons.

Det er noe klassisk Creative-traust over Nano. Det har aldri vært deres spillere man snudde seg etter på gaten, og slik er det også med Zen Nano (men denne vil kanskje endre på den tradisjonen?).

Pakkens innhold

Creative gir deg det du trenger i pakken, blant annet noe så sjeldent som god overføringsprogramvare, for de som ønsker å bruke det.

I pakken ligger en god manual, programvare-CD, halssnor, en standard USB-kabel og en spesiell jack-kabel for linje-inn. Linjeinngangen er dessverre av mini-typen, som en del produsenter har begynt å bruke.

De medfølgende ørepluggene fortjener imidlertid Creative skryt for, de er blant de bedre vi har prøvd. Lydkvaliteten på Nano er så god at man kan tjene litt på å kjøpe noen litt mer fancy, men for langt de fleste vil disse være gode nok. Et AAA-batteri følger også med.

Menyer og programvare

Menyer og display
Menyene til Nano er ikke like gode som på Asono Mica, men på ingen måte like håpløse som på for eksempel Zodiac N'Joy. Kort sagt er de enkle, med mer eller mindre forståelige ikoner godt hjulpet av tekst.

Noen unødvendige klikk her og der blir det, men etter litt tilvenning føles det hele, med navigering mellom instillinger og ulike funksjoner ganske elegant løst. Det mest irriterende her er egentlig at spilleren går for fort ut av menymodus, tilbake til avspillingsvinduet. Dette hender f.eks. hvis man stopper opp og tenker litt mens man blar i mappene.

Halvgode ikoner, godt hjulpet av tekst.

Hver funksjon har sine egen innstillingsmenyer.

Overføring og navigering
Nano støtter USB 2.0, noe som gjør at et album suser inn på noen få sekunder. Spilleren er velsignet fri for plagsomme, tvangspålagte overføringsprogrammer. Det er bare å lage mapper og legge innpå og kopiere ut akkurat det du vil ha.

Det er også greit og oversiktlig å bla i mappene, tross den lille skjermen. Dette fordrer selvsagt at man allerede har en fornuftig mappestruktur i samlingen sin, eller at man gidder å opprette en. Det kan bli litt slitsomt dersom man har 2000 sanger liggende i en mappe man har kalt "musikk"...

Den åpne strukturen gjør at man også er fri fra de hårreisende begrensningene enkelte produsenter utsetter kundene sine for, ved å låse spilleren til en maskin. Både Sony, Olympus, og til dels Apple har noe å lære her.

Enkelt å bla seg fram i mappene på Nano.

Programvare
De medfølgende programmene, som man selv kan velge om man vil bruke, er en sann fryd å benytte seg av. De står i sterk (og ganske ironisk) kontrast til f.eks. Sonys og Olympus' trege og svært lite brukervennlige programmer, som man er tvunget til å bruke for å få musikk innpå spillerne.

Nano Explorer er en enkel utvidelse av Windows Utforsker, med akkurat de ekstra menyknappene og valgene på høyreklikket man trenger for organisere innholdet på spilleren.

Creative Mediasource Organizer er et organiserings- og jukeboks-program i stil med iTunes. Det både ser og føles klassisk ut, er enkelt å sette seg inn i, og gjør alt det skal uten å mukke. Det er også et av de raskeste programmene vi har prøvd av denne typen, med tanke på importering av filer og søk.

Fristilt, effektiv og oversiktlig programvare.

Praktisk bruk

Avspilling
Nano baserer avspillingsrekkefølgen på filnavn, og spiller av alle filene i en mappe, før den fortsetter med filene i neste mappe. Når man trykker play på et filnavn, leses den aktuelle ID-tagen, slik at det bare er sangnavnet som vises på skjermen.

Det virker som om Creative har satt inn en solid prosessor, for Nano reagerer kjapt når man hopper frem og tilbake i listene. Det er lett å navigere uten å se på skjermen, men savnet etter en hold-knapp er sårt. Nå må man inn i menyen for å slå av/på hold, og det er unødvendig slitsomt.

Ikonet nede til venstre viser hvilken funksjon man bruker. Her MP3-avspilling.

Som mange andre spillere sliter Nano med et treveis jog-hjul, som gir langt mindre intuitiv navigering enn en femveis joystick. Et trykk fører deg lenger inn i menyen, mens du må bla deg frem til et "cancel"-valg for å komme tilbake.

Når det er sagt så handler det selvsagt om vane, og de fleste feiltrykkene er borte etter en ukes tid. Skjermen kan snus opp ned slik at spilleren kan betjenes av både venstre- og høyrehendte. Den lå imidlertid klart best i venstrehånden.

Lydkvalitet
Nano har lydstyrke nok til å gi alle utenom svartmetal-fansen øresus, og de medfølgende ørepluggene er som nevnt sjeldent gode i forhold til hva man vanligvis blir servert.

Creative har lang erfaring innen lyd (Creatives legendariske lydkort Sound Blaster var i gamle dager (dvs. rundt 9-10 år siden), synonymt med lyd på PC). Lydkvaliteten på denne spilleren er det ikke noe å si på, særlig med tanke på størrelsen. Med dårlige øreplugger hører man en merkbar susing når volumet skrus litt opp, men denne forsvant når vi byttet til et skikkelig hodesett.

Radio og diktafon
Inntrykket av radioen var svært vekslende. Den var helt klar når vi satt i ro, eller på buss o.l., men hadde en ganske irriterende susing når vi var ute og rørte litt på oss. Den passer dermed godt på reise, men ikke på trening.

Det som gikk oss mest på nervene var en ustanselig veksling mellom stereo- og mono-signal, noe som merkes veldig godt. Vi fant ikke noen måte å skru dette av på. Eksempel på radio kan høres her.

Diktafonen er på linje med de fleste i sin klasse, og et eksempel kan høres her.

Hopping mellom mono og stereo er ganske irriterende på radioen

Konklusjon

Creative lager solide, praktiske folkevogner der andre satser på tidvis briljante, men ofte mest upraktiske sportsbiler. Det er ingen spektakulære sider ved Zen Nano, men her ligger også dens styrke. Den leverer på alle områder.

Kombinasjonen av ok pris, god ytelse, grei batteritid, god programvare og ikke minst den frie filbehandlingen (dvs all overføring kan gjøres via Windows Utforsker), gjør Nano til et av de beste valgene for de som ikke har planer om å bruke MP3-spilleren sin som smykke.

Vi savner en egen hold-knapp, en god grunn til å lansere en Zen-spiller som er så lik MuVo-spillerne, samt et noe mer delikat design.

+ Fri filbehandling
+ God lyd
+ Glimrende programvare
+ Solid bygd

- Mangler hold-knapp
- Traust og kjedelig utseende
- Ikke noe nytt i forhold til tidligere modeller, kun navnebytte
- Vingling mellom stereo og mono på radioen