Test: Apple iPod Nano
Velkjent, men nyskapende
Etter bomturen med iPod Shuffle, slår Apple nok en gang til og gjør absolutt alt riktig. iPod Nano er en drøm å bruke.
Side 1: Innledning
Det kan diskuteres hvor mye som egentlig har skjedd på MP3-markedet siden iPod begynte å bli allemannseie. Man har hatt de store harddiskspillerne, de små harddiskspillerne, og de minste flashspillerne. Det har vært nok av spillere som har utfordret og slått iPod-familien på ulike områder, men de har stort sett holdt seg innenfor en av disse kategoriene.
Med Nano lover Apple endelig noe helt nytt; En spiller i frimerkeklassen med kapasitet som en tungvekter. Holder lovnadene vann?
Takk til Komplett.no som lånte oss spilleren til test.
Side 2: Spesifikasjoner og design
Spesifikasjoner og design
Spesifikasjoner- Kapasitet: 2/4 GB
- Formater: AAC, Protected AAC, MP3, MP3 VBR, Audible, Apple Lossless, WAV, AIFF
- Størrelse: 9,0 x 4,0 x 0,69 cm
- Vekt: 42 gram
- Batteri: Innebygd li-ion, lades gjennom USB-porten
- Avspillingstid: Ca 14 timer med kun musikk, ca 4 timer med bildevisning samtidig
- Overføringsmetode: USB 2.0
- Display: 1,5" LCD-fargeskjerm, 176 x 132 piksler
- EQ: 20 forhåndsinnstilte
- Radio: Nei
- Opptak: Nei
- Annet: Synkronisering med Outlook og iCal
Design
Samme hvor mye man har i mot alt som heter Mac, Apple og iPod, skal man være ganske fundamentalistisk for å ikke la seg imponere av Nano. Det er bare såvidt den er tykk nok til å stikke en jack-plugg inn i, og bare en tanke bredere og lengre enn mange vanlige spillere. Likevel har man klart å klistre på den et fullverdig klikkehjul og en fargeskjerm med et oversiktelig, selvforklarende menysystem som man vanligvis bare finner på langt større bokser. Byggmessig føles den bunnsolid i alle kroker og ledd.
Ett ankepunkt har vi; designen er kanskje tidløs, men selve spilleren ser fort gammel ut. Dessverre har Apple valgt å beholde den sølvaktige baksiden, som suger til seg fingeravtrykk og fett. Den er rett og slett umulig å holde pen og ren.
Fremsiden har også lett for å få riper, og det skal ikke så mange turene til i selskap med nøkler eller mobil før den ser brukt ut. Mange har da også rapportert om at det svært raskt blir riper i skjermen. Tilbehør som iPod Socks og/eller armbånd kan derfor være en smart investering.
Ettersom Nano er så liten, blir de obligatoriske FCC- og CE-logoene på baksiden litt ropende og store, og kunne godt ha blitt forminsket. Vi savner også et lite hull til å henge en snor i.
Bortsett fra denne kosmetikken er det lite å utsette på. Nano en fullverdig iPod, bare mye, mye mindre, og det er kanskje heller teknikerne enn designerne som fortjener skryt her.
Looks like a duck, talks like a duck...
Tilbehør
I pakken ligger programvare, en kort, kort manual, kabel, øreplugger, dock-adapter (for å koble nano til ulikt iPod-ekstrautstyr) og spilleren selv. Med tanke på at Nano fort blirt slitt på overfalten, savner vi en liten veske eller armbåndslomme. Ørepluggene til Apple hadde kanskje hatt godt av litt nytenking etter hvert også. Vi anbefaler (som vanlig...) å la disse ligge og skaffe seg noen som er spilleren verdig.
Det hadde også vært herlig å slippe spesialkabelen, og kunne brukt en helt vanlig USB-kabel. Disse har de fleste liggende, og dersom man ønsker å koble til spilleren hos andre er det et klart minus at man har en proprietær kabel.
Side 3: Menyer og programvare
Menyer og programvare
På hovedmenyen velger man funksjoner og på undermenyene kan man velge artister, album, og så videre. Flashminnet gjør menyer, oppstart av sanger og programmer en tanke raskere enn på harddiskspillere.
Menyene fås på en rekke ulike språk, og er velkjente for tidligere iPod-brukere, og svært lette å sette seg inn i for folk som ikke har vært borti slik før. Kort sagt, enkelt og eksemplarisk.
Ettersom Nano har flashminne istedenfor en sårbar harddisk, er den ypperlig til jogging og annen trening, og stoppeklokken som følger med er et av de nyttigste tilleggsprogrammene. I tillegg følger synkronisering med iCal/Outlook, Kontakter og noen enkle mobiltelefon-aktige spill.
Programvare
Den store ulempen ved Nano vil for mange være iTunes. Dette er Apples program for å organisere musikkfiler, kjøpe musikk online (i Apples egen butikk, selvfølgelig...) og overføre filer til Apples MP3-spillere. Vi har testet iTunes to ganger tidligere (i testen av iPod Photo her, og i testen av iPod Shuffle her). Konklusjonen her og andre steder har stort sett blitt at iTunes er et ganske bra program til sin bruk, fullt på høyde med løsningene til Creative, og milelangt bedre enn de sørgelige programmene til for eksempel Sony og Olympus. Spesielt til ekstra store samlinger fungerer iTunes raskt og effektivt sammenlignet med mange andre. I den nyeste utgaven finner man noe få nye funksjoner som foreldrekontroll og organisering av spillelister i mapper.Dette er selvfølgelig til liten trøst for dem som helst ønsker å overføre musikken sin direkte som filer og mapper i Windows-utforskeren. Løsningen for dem blir å enten bare bruke iTunes til overføring av filer innimellom, og ellers la det ligge, eller prøve noen av de mange programmene ute på nettet som "hacker" seg innpå iPoden og lar deg bruke den mer fritt.
iTunes, en god jukeboks!
Side 4: Praktisk bruk
Praktisk bruk
Avspilling
Spilleren kan se så fin ut den vil, men det er først når du begynner å bruke den, at Nano virkelig viser styrke. Det er rett og slett ikke helt lett å venne seg til at det er 4 GB inne i den lille boksen. Tykkelsen og vekten gjør at den passer like godt i lommeboka som i treningsbuksa. Det kan innvendes at den i areal (bredde og lengde) er en del større enn de minste i flash-klassen, men dette kompenseres for gjennom enkel betjening og overlegen skjerm. Den kan styres fra lommen uten problemer.Man kan manøvrere fritt og spille spill mens musikken går i bakgrunnen.
Det er sjelden batteritiden produsentene oppgir stemmer helt, og vårt testeksemplar varte mer i 12-13 enn 14 timer. Nå skal det i rettferdighetens navn legges til at den som testeksemplar ble utsatt for litt hardere bruk enn det som vanlig er.
Klikkehjulet fungerer også bra i miniformat
En ting vi savner fra Creative sin Zen-serie, er en knapp for "høyreklikk", altså en som gir muligheten for mer avanserte valg. Man kunne da for eksempel hoppet direkte inn i EQ-innstillinger eller repeat-kontroll fra avspilling. Slik det er nå må man helt opp på toppnivå i menyen, og så ned igjen i innstillinger.
Dessverre er Nano litt sparsom på filformatfronten, så de som ikke har en samling primært bestående av lydfiler i MP3-format bør være obs på dette. F.eks. støttes ikke Ogg Vorbis.
Tynnere enn hetten på jackpluggen
Lydkvalitet
Til og med lillebror Shuffle presterte bra lydkvalitet, og det ville overrasket oss dersom Nano skuffet på dette området. Med et godt hodesett har man hele registeret: God, kraftig bass og tindrende klar diskant.Vi fant Nano spesielt god på klassisk musikk, og musikk som har et lignende spektrum. Kjører man overdrivevolum på de tyngre rockelåtene blir nedre frekvensområder litt grumsete, men ikke noe av testmusikken vår led under Nanos signalbehandling.
Side 5: Konklusjon
Konklusjon
Apple har gjort to enkle, men geniale trekk da de designet Nano. Det første er at de har tatt i bruk flashminne med enorm kapasitet, som kan matche de minste hardiskspillerne. Det andre er at de nesten helt har fjernet den mest brysomme dimensjonen på MP3-spillere: dybden. Nano er tynn som et aspeløv i forhold til alt annet der ute.
Samtidig har de bevart både lydkvaliteten og brukervennligheten fra de store, klassiske iPod-ene. Man skal lide av ganske fremskreden teknisk vegring for å trenge bruksanvisning til iPod.
iPod Nano stiller de fleste flashspillere på dagens marked i forlegenhet og slår bunnen ut av markedet for mellomsjiktet av harddiskspillere.
At Apple også har bevart prisen vil nok mange rynke på nesen av (en 4 GB Nano koster i skrivende stund bare en hundrings mindre enn en 20 GB vanlig iPod i vår prisguide). Men i motsetning til den overprisede og opphypede iPod Shuffle får man imidlertid hva man betaler for her, selv om vi synes spilleren riper for lett og savner mer avanserte menyvalg.
De nærmeste konkurrentene til Nano ligger riktignok noen hundrelapper lavere i pris, men ligger et år bak i design og har en fjerdedel av kapasiteten. I pris per MB blant flashspillere er Nano uten konkurranse.
Noen verdsetter radio og diktafon, og for dem er selvsagt denne spilleren uaktuell. For deg som bare vil høre på musikk, er iPod Nano for tiden det klart beste valget blant flashspillere.
+ Svært enkel i bruk
+ Uvanlig liten i forhold til kapasiteten
+ God batteritid
+ Bra lydkvalitet
+ Bra pris per MB
- Riper lett
- Ikke radio og diktafon
- Trenger spesial-kabel og -programvare (iTunes) fra Apple for å brukes