Praktisk bruk

Avspilling

Spilleren kan se så fin ut den vil, men det er først når du begynner å bruke den, at Nano virkelig viser styrke. Det er rett og slett ikke helt lett å venne seg til at det er 4 GB inne i den lille boksen. Tykkelsen og vekten gjør at den passer like godt i lommeboka som i treningsbuksa. Det kan innvendes at den i areal (bredde og lengde) er en del større enn de minste i flash-klassen, men dette kompenseres for gjennom enkel betjening og overlegen skjerm. Den kan styres fra lommen uten problemer.

Man kan manøvrere fritt og spille spill mens musikken går i bakgrunnen.

Det er sjelden batteritiden produsentene oppgir stemmer helt, og vårt testeksemplar varte mer i 12-13 enn 14 timer. Nå skal det i rettferdighetens navn legges til at den som testeksemplar ble utsatt for litt hardere bruk enn det som vanlig er.

Klikkehjulet fungerer også bra i miniformat

En ting vi savner fra Creative sin Zen-serie, er en knapp for "høyreklikk", altså en som gir muligheten for mer avanserte valg. Man kunne da for eksempel hoppet direkte inn i EQ-innstillinger eller repeat-kontroll fra avspilling. Slik det er nå må man helt opp på toppnivå i menyen, og så ned igjen i innstillinger.

Dessverre er Nano litt sparsom på filformatfronten, så de som ikke har en samling primært bestående av lydfiler i MP3-format bør være obs på dette. F.eks. støttes ikke Ogg Vorbis.

Tynnere enn hetten på jackpluggen

Lydkvalitet

Til og med lillebror Shuffle presterte bra lydkvalitet, og det ville overrasket oss dersom Nano skuffet på dette området. Med et godt hodesett har man hele registeret: God, kraftig bass og tindrende klar diskant.

Vi fant Nano spesielt god på klassisk musikk, og musikk som har et lignende spektrum. Kjører man overdrivevolum på de tyngre rockelåtene blir nedre frekvensområder litt grumsete, men ikke noe av testmusikken vår led under Nanos signalbehandling.